Norges Judoforbund har publisert årsrapporten for 2025. Den er på 49 sider og dekker alt fra sportslige resultater og kompetanseutvikling til økonomi og bistandsarbeid. Her er noen av de viktigste sakene.
U18-laget satte rekord
Det som stikker seg mest ut på resultatsiden, er U18-laget. 49 kampseirer i europacupene er den beste noteringen noensinne for et norsk lag i denne aldersklassen. Marius Sundby ble den andre norske utøveren til å vinne et U18 EC. Nino Gubberud tok 5. plass i både EM U18 og EYOF som første norske utøver noensinne i sistnevnte konkurranse. Asal Traavik og Thomas Isdahl bidro også med solide resultater gjennom sesongen.
På seniornivå tok Kornelius Eilertsen bronse i European Open i Warszawa.
Nordisk mesterskap i Brøndby i mai gikk bra. Norge endte på 4. plass i nasjonsrangeringen med 5 gull, 4 sølv og 3 bronse. Gustav Brovold og Martin Brekke-Jenssen tok gull i seniorklassen. Eva Johannessen vant U21 og tok sølv i senior.
Bredde og aktivitet
NJF lanserte to nye konsepter i 2025. Nasjonal Regionscup er en sammenlagtcup for regionale stevner. 61 utøvere nådde 100 poeng og fikk premie. «Kast en venn» er et lavterskelkonsept for ungdom, utviklet i samarbeid med NIF. 310 unge judokas fra 30 klubber deltok på inspirasjonssamlinger i Bodø, Trondheim, Sandnes, Bærum og Asker.
NJF endret også stevnereglementet i 2025, i samarbeid med Sunn Idrett, for å flytte fokus bort fra vekt og over til idrettsglede og utvikling.
Trener 3 er tilbake
Forbundet satte i gang Trener 3-kurs for første gang siden 2014. 11 trenere startet løpet. Det er et konkret steg i riktig retning, selv om man kan mene at pausen på elleve år har vært litt for langvarig.
Judo for fred
Judo for fred (JFF) fortsetter arbeidet i Afghanistan, Zambia og Malawi. Situasjonen i Afghanistan er krevende, og deler av aktiviteten der foregår under forhold som gjør det nødvendig å holde detaljene skjult. Jeg velger bevisst å ikke gå nærmere inn på hva, hvor eller hvordan. Arbeidet pågår og det innebærer reell risiko for dem som deltar.
Økonomien i JFF er under press. Et negativt kontantstrøm på over 130 000 kroner i 2025 betyr at pengene kan være brukt opp innen utgangen av 2026 om ingenting endres.
Økonomi og varsling
NJF gikk med underskudd i 2025, nær 234 000 kroner, mot et lite overskudd året før. Totalt omsatte forbundet for rundt 11 millioner kroner. Egenkapitalen er fremdeles solid på nær 3,9 millioner, så det er ikke krise. Men en trend å følge med på.
Kontrollutvalget nevner at det i fjor var én varslingssak, og at det generelt kommer svært få varsler fra utøvere og trenere. De stiller spørsmål ved om rutinene er gode nok. Styret har satt i gang et arbeid med dette. Bra – det bør følges opp.
Sorg
Forbundet mistet to markante personer i 2025.
Kent Westerby gikk bort 5. juli, 68 år gammel. Han falt ned en skrent ved parets fritidsbolig og døde i ambulansen på vei til sykehus. Westerby hadde vært aktiv i judo siden 1970 og tok seks NM-medaljer som konkurranseutøver. I nyere tid er han nok beste kjent som grunnlegger av kata-skolen ved Ippon Judoklubb. Kent reiste i årevis rundt til klubber over hele landet for å bidra til å løfte nivået på kata i norsk judo. Han var nasjonal A-dommer og ledet Dan-kommisjonen i NJF fra våren 2023 til han døde. Det fremgår av årsrapporten at han posthumt ble tildelt 7. Dan.
Jan Eirik Schiøtz (1949–2025) startet i judoen som judopappa (til Morten Schiøtz) i Drammen Judo Club, ble etter hvert klubbleder og steg gradvis gjennom systemet til han var president i NJF fra 2003 til 2009. Han var den eneste nordmannen med en posisjon i IJF, der han fra 2007 ledet Judo for Peace Commission. I 2011 ble han æresmedlem i NJF. Schiøtz satte dype spor langt utover Norges grenser.
Noen tall jeg lurer på
Jeg er absolutt ikke regnskapsfører, og jeg vil ikke late som jeg er det. Men jeg har brukt litt tid på NJFs årsregnskap og prosjektregnskap for 2025, og det er et par ting jeg ikke helt forstår. Kanskje noen av dere som leser dette kan hjelpe meg.
Leverandørgjelden er nesten firedoblet fra 2024 til 2025, fra 202 602 til 753 741 kroner. Det er en stor økning, og jeg finner ingen forklaring på det noe sted i dokumentene. Hva skyldes det?
Posten «andre kostnader» i note 8 er opp nesten 774 000 kroner sammenlignet med året før. Det er den største enkeltveksten i driftskostnadene, men heller ikke den er kommentert. Hva er dette?
Og til slutt: Trenerløftet (post 22300) brukte 22 750 kroner med null i budsjett og null i inntekter. Beløpet er lite, men hva ble det brukt til?
Noen av disse spørsmålene har sikkert enkle svar. Det kan godt hende at jeg mangler kontekst eller ikke forstår regnskapslogikken fullt ut. Men jeg tar gjerne en forklaring om noen har det.
Skriv en kommentar