Graderingssystemet er en sentral del av judo. Beltet vi bærer kan si noe (men ikke alt) om erfaring, kunnskap og ansvar. Samtidig har beltegraden alltid vært mer enn bare en rangering av utøvere. For Jigoro Kano var beltegrader først og fremst et pedagogisk verktøy.
Nå ønsker International Judo Federation (IJF) å gjøre noe ganske ambisiøst. De vil etablere et globalt referansesystem for judo-grader. Målet er at en dangrad i judo skal bety omtrent det samme uansett hvor i verden den er tatt. Det synes jeg er fint. Så lenge jeg har trent judo har det vært snakk om at det er «enklere» å få svart belte i noen land enn i andre, og jeg har flere ganger hørt at kravene kan skille ganske mye fra land til land.
Tre dimensjoner i graderingssystemet
I dokumentet Grades and Dan Regulations (2026) beskriver IJF det nye graderingssystemet som en balanse mellom tre dimensjoner:
- Tai (kroppen) – effektivitet i kamp og praktisk judo
- Gi (teknikk og kunnskap) – teknisk forståelse og studie av judo
- Shin (ånd) – karakter, holdninger og bidrag til dojoen og samfunnet
Disse tre elementene endrer betydning etter hvert som man stiger i gradene. I starten av judokarrieren er konkurranseresultater og det fysiske viktigst. Etter hvert blir teknisk kunnskap mer sentralt. Når man nærmer seg de høyeste gradene er det derimot bidraget til judo og rollen som forbilde det aller viktigste.
Det er altså ikke slik at en høy grad bare er en belønning for fortiden. Den skal også si noe om hva personen kan bidra med i fremtida.
Et mer enhetlig system
Bakgrunnen for IJFs nye initiativ er at gradssystemet i praksis har utviklet seg ganske forskjellig rundt omkring i verden. Mange nasjonale forbund har egne regler og tradisjoner. IJF ønsker derfor å etablere en tydeligere internasjonal standard.
Fra 1. januar 2026 må alle dan-grader som gis av nasjonale forbund også valideres av IJF for å bli offisielt anerkjent internasjonalt. Det betyr blant annet:
- Nasjonale forbund kan foreslå grader fra 1. til 5. dan, men disse må godkjennes gjennom IJF-systemet.
- Grader fra 6. til 9. dan krever en mer omfattende dokumentasjon, for eksempel skriftlige bidrag, videoer eller annen dokumentasjon på arbeid for judo.
- 10. dan kan bare godkjennes av IJFs øverste ledelse, med minst to tredjedels flertall.
IJF etablerer samtidig en egen Grades and Dan Commission som skal overvåke systemet og sikre at gradene holder en jevn kvalitet på verdensbasis.
Et nytt globalt register
En viktig del av reformen er at IJF vil opprette et globalt register over offisielle grader. Denne listen skal publiseres på IJFs nettsider og fungere som en global referanse.
IJF ønsker også å gjøre dette systemet kjent for nasjonale olympiske komiteer og idrettsmyndigheter i ulike land. Ambisjonen er at en IJF-grad skal bli den offisielle standarden internasjonalt.
Hvem må ha IJF-grad?
De nye reglene betyr også at enkelte roller i judo må ha en grad som er registrert hos IJF. Dette gjelder blant annet:
- utøvere som deltar i internasjonale konkurranser
- IJF-dommere
- IJF-trenere
- tekniske eksperter i IJF-systemet
En overgangsperiode
IJF er klar over at dette er en stor endring, og derfor innføres det en overgangsperiode i 2026 og 2027. I denne perioden brukes et forenklet eksamensprogram. Kandidater må blant annet:
- kjenne til kataene som er godkjent av IJF
- ha studert teknikkene i gokyo-no-waza
- ha vært registrert i et IJF-forbund i minst to år
Samtidig vil IJF opprette en internasjonal liste over godkjente sensorer som kan gjennomføre graderinger – enten fysisk eller via video.
Hva betyr dette for judoen?
For de fleste vanlige judoka vil disse endringene kanskje ikke merkes så mye i hverdagen. Man trener fortsatt i klubben sin, og graderingen skjer fortsatt i regi av det nasjonale forbundet.
Hvis IJF lykkes med prosjektet, kan vi få noe judo egentlig aldri har hatt fullt ut: et virkelig globalt og sammenlignbart gradssystem.
Hvorfor kommer dette akkurat nå?
Det er neppe tilfeldig at IJF forsøker å etablere et globalt gradssystem akkurat nå. Flere utviklingstrekk i judo de siste årene peker i samme retning.
For det første har judo blitt en stadig mer global idrett. I dag finnes det nasjonale judoforbund i over 200 land, og nivået på organisering og graderingssystemer varierer betydelig. I noen land er systemet svært strukturert og regulert, mens det i andre land kan være mer uformelt. Et internasjonalt referansesystem kan derfor bidra til å sikre at en dangrad faktisk representerer et sammenlignbart nivå, uansett hvor i verden den er tatt.
For det andre har IJF de siste 10-15 årene jobbet systematisk med å styrke sin rolle som global styringsorganisasjon. Dette ser vi blant annet gjennom utviklingen av Judobase, trenerlisensene, dommerutdanningen og IJF Academy. Gradssystemet er i praksis det siste store området i judo som fortsatt i stor grad styres nasjonalt. Når IJF nå ønsker å registrere og validere alle dangrader internasjonalt, flyttes også dette feltet delvis inn under den globale organisasjonen.
En tredje faktor er troverdighet og legitimitet. I mange kampsporter har inflasjon i grader vært et problem. Når IJF oppretter et sentralt register over grader, kan organisasjonen i større grad kontrollere hvem som faktisk har hvilke grader.
Til slutt finnes det også en mer praktisk grunn. I dag må mange som arbeider i det internasjonale judosystemet dokumentere graden sin. Med et globalt register blir dette enklere.
Økonomien i det nye systemet
Jeg skal ikke bygge opp under noen konspirasjonsteorier, men den nye ordningen har også en (be)tydelig økonomisk side. Når en dangrad skal registreres og godkjennes internasjonalt, må det betales en avgift. Størrelsen på avgiften varierer etter grad. For 1. – 2. dan er avgiften satt til 150 USD, mens den for 3. – 5. dan er 200 USD. For høyere grader øker beløpet gradvis, helt til 350 USD for 8. og 9. dan. 10. dan er det eneste nivået som ikke har noen avgift.
Der oppgis følgende satser:
- 1. – 2. dan: 150 USD
- 80 USD til IJF
- 35 USD til det kontinentale forbundet, f. eks. EJU
- 35 USD til nasjonalt forbund
- 3. – 5. dan: 200 USD
- 100 USD til IJF
- 50 USD til det kontinentale forbundet, f. eks. EJU
- 50 USD til nasjonalt forbund
- 6. dan: 250 USD
- 100 USD til IJF
- 75 USD til det kontinentale forbundet, f. eks. EJU
- 75 USD til nasjonalt forbund
- 7. dan: 300 USD
- 140 USD til IJF
- 80 USD til det kontinentale forbundet, f. eks. EJU
- 80 USD til nasjonalt forbund
- 8. – 9. dan: 350 USD
- 150 USD til IJF
- 100 USD til det kontinentale forbundet, f. eks. EJU
- 100 USD til nasjonalt forbund
- 10. dan: ingen avgift.
Pengene fordeles mellom tre nivåer i judosystemet: IJF, den kontinentale unionen (for eksempel European Judo Union) og det nasjonale forbundet. For eksempel går 80 dollar til IJF ved en 1. – 2. dan-gradering, mens resten fordeles mellom kontinentet og det nasjonale forbundet. På denne måten skapes det en økonomisk struktur som både finansierer administrasjonen av systemet og gir en liten inntektsstrøm til alle nivåer i organisasjonen.
For den enkelte judoka vil dette sannsynligvis kun merkes indirekte. Avgiften vil trolig betales som normalt til det nasjonale forbundet, og i praksis er den bli en del av graderingsavgiften som klubber eller forbund allerede krever. Spørsmålet mange i judomiljøet kanskje vil stille seg, er derfor om fordelene ved et standardisert system oppveier de ekstra kostnadene som følger med.
Skriv en kommentar