Her er en liten hilsen og noen lese- og lyttetips til deg som følger med, leser og hører på JudoMania. Dette er ikke de mest leste innleggene, men det er heller de 10 sakene som jeg har likt ekstra godt å finne ut mer om. Jeg har ikke begrenset meg til saker som er lagt ut i løpet av året. Her finner du godt og gammelt gull i tillegg til noen nye, friske og fine fortellinger.
#10 – Kuzushi: hvorfor virker balansebrudd?
Kuzushi er det grunnleggende prinsippet i judo som handler om å bryte motstanderens balanse for å gjøre kast og teknikker mer effektive. Når uke mister balansen, blir det lettere å sette inn en teknikk fordi kroppen ikke lenger kan forsvare seg effektivt. Dette var egentlig en idé Jigoro Kano hentet fra Kito-ryu, og som er nevnt i mange tidlige judobøker.
Artikkelen forklarer dette med enkle biomekaniske prinsipper: en persons balanse avhenger av støtteflaten og tyngdepunktet. I judo brytes balansen oftest ved å flytte uke i en av åtte retninger (happo-no-kuzushi) ved å trekke, skyve eller utnytte motstanderens egne bevegelser.
Det var spesielt morsomt å lage illustrasjonsbildene til saken, og det var interessant å lære mer om de europeiske fysikerne og filosofene som utviklet bevegelseslæren. Her er det mange spennende sammenhenger som du også kan lese om i artikkelen: Kuzushi – hvorfor virker balansebrudd?
#9 – Kan-geiko – har vintertrening noe for seg?
Kan-geiko er den tradisjonelle vintertreningen som vanligvis blir gjennomført tidlig om morgenen i januar i iskalde dojoer. Praksisen strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet.
Hensikten med kan-geiko er ikke bare fysisk trening, men også mental styrke, disiplin og fellesskap ved å møte utfordrende forhold og trene judo nesten som normalt tross kulda. Dette er en av de fine tradisjonene på Kodokan som jeg gjerne skulle ha opplevd på egenhånd. Les om kan-geiko her.
#8 – Kodokan Shitenno
Dette er en av de eldste artiklene på JudoMania, og den har blitt oppdatert flere ganger. Jeg husker at jeg synes det veldig spennende da jeg kom over denne fortellingen. Den første versjonen av teksten ble skrevet i 1999, en tid da internett var forholdsvis nytt, og tilgangen på bøker om judo var liten her i Norge. Jeg tror på mange måter at det var nettopp denne historien som satte i gang interessen min for fortellinger om judo. Så uten kodokan-no-shitenno hadde det kanskje ikke vært noe JudoMania. Opp gjennom årene er artikkelen oppdatert flere ganger, for dette er en tekst jeg stadig kommer tilbake til.
Artikkelen forteller om Kodokan Shitenno, de fire mest fremtredende tidlige judoutøverne og nærmeste disipler av Jigoro Kano ved Kodokan i slutten av 1800-tallet, nemlig Tsunejiro Tomita, Sakujiro Yokoyama, Yoshitsugu Yamashita og Shiro Saigo. De fungerte som «voktere» og sentrale representanter for den nye kampformen i møte med konkurranse fra tradisjonelle jujutsu-skoler.
Kodokan Shitenno er historien om fire pionerer som hjalp Jigoro Kano å etablere, bevise og spre judo som en moderne, systematisk og respektert kampkunst.
#7 – Kvinner og kampsport: litt historikk
Her prøver jeg å gi et historisk overblikk over kvinners plass i kampsport generelt, og judo spesielt. Kvinner har deltatt, bidratt og utviklet kampkunst, men de har ofte havnet i skyggen av det vi kan kalle mannlige samfunnsstrukturer.
Jeg har alltid vært opptatt av likestilling, og jeg mener det er helt nødvendig å løfte fram kvinner også i en tradisjonelt mannsdominert idrett som judo. Ikke som et tillegg eller et særtema, men som en naturlig del av historien.
I utgangspunktet ble mye av bakgrunnsstoffet i denne artikkelen hentet fra nettstedet Electronic Journals of Martial Arts and Sciences – en nettside jeg fant for over 20 år siden da internett fortsatt var nytt og kildene få. EJMAS har knapt endret seg siden den gang, og har heller ikke blitt oppdatert på mange år, men innholdet er fortsatt interessant.
Les artikkelen om kvinner og kampformer her.
#6 – Konkurransereglene: før og nå
Konkurransereglene i judo har utviklet seg fra enkle og løse rammer på slutten av 1800-tallet til dagens detaljerte og stadig justerte regelverk. Opprinnelig handlet reglene først og fremst om sikkerhet og om å skille judo fra farligere former for jujutsu. Etter hvert som judo ble en internasjonal idrett, særlig etter andre verdenskrig og etableringen av International Judo Federation, ble reglene mer standardiserte – og mer komplekse. Endringer i poengsystem, tillatte teknikker, grep og kampstruktur har hatt stor betydning for hvordan judo faktisk utøves på matta.
Dette er et tema jeg lenge har hatt lyst til å gjøre noe ut av, men som også har vært litt skummelt å gå løs på. Konkurransereglene i judo er dessverre vanskelige å forstå, kompliserte og nesten et minefelt å nærme seg, nettopp fordi det finnes så mange sterke meninger, tradisjoner og interesser i spill, fra toppidrett og publikum til trenere, dommere og breddejudo. Samtidig er reglene helt sentrale for hva judo er og blir, både som idrett og som praksis.
Dette er en tekst som prøver å skape oversikt og historisk forståelse i et felt som ofte oppleves uoversiktlig. Dette er ikke for å mene noe bastant, men for å gi dere som følger med på JudoMania et bedre utgangspunkt for å forstå hvorfor reglene har blitt slik de er. Les eller hør saken her.
#5 – Er mushin og flow det samme?
Mushin (japansk for “uten sinn/ingen tanker”) er omtrent det samme som flow, slik det er kjent fra moderne psykologi. Begge begrepene beskriver en tilstand der prestasjonene flyter, oppmerksomheten er helt til stede, og tanker om frykt, tvil eller selvbevissthet forsvinner. Men mens flow ofte ses gjennom linsen av motivasjonsteorier og prestasjon i vestlig forskning, har mushin en dyp rot i budo-tradisjonens estetikk, etikk og kroppslige praksis.
Jeg har jobbet som lærer siden 1998, og som judotrener for ungdom i mange år har jeg vært spesielt interessert i motivasjonsteorier: Hva er det som motiverer folk til å jobbe iherdig med noe over tid? I tillegg har jeg løpt mange, mange turer helt siden jeg var 14–15 år, og kjenner godt følelsen av å være i flytsonen der det nesten føles som om du kan fortsette i timevis.
Her kan du lese mer om mushin og flow.
#4 – Beltegrad: hvor kommer beltene og fargene fra?
Vet du egentlig hvor beltesystemet i judo kommer fra? Denne artikkelen forklarer hvordan det moderne beltesystemet i judo oppsto. Det systemet vi kjenner, med hvitt for nybegynnere, ulike farger underveis og svart for de avanserte, vokste fram etter hvert som judo spredte seg utenfor Kodokan og ble mer organisert internasjonalt.
Spørsmålet jeg får oftest når jeg forklarer at jeg trener judo er: “Hvilket belte har du?”, eller “Har du svart belte?” Men det som virkelig interesserer meg, er hvor beltesystemet kommer fra, og hvorfor det har blitt en så sentral del av kampsportenes kultur og identitet. Hvis du også er interessert i det, anbefaler jeg artikkelen om beltegrader.
#3 – Kampsport og aggresjon
Dette er blant de temaene jeg har fått flest positive tilbakemeldinger på, og det har gjort meg trygg på at det var riktig å ta opp temaet. For meg har det alltid vært viktig å sette søkelyset også på de vanskelige spørsmålene rundt judo og kampsport – ikke bare det som er hyggelig og lett å være enig i.
Artikkelen tar for seg forholdet mellom kampsport og aggresjon, et tema som ofte blir forenklet i offentlig debatt. Mange tenker fortsatt at kampsport enten «slipper ut» aggresjon, eller at den gjør folk farligere. Det bildet stemmer dårlig med både forskning og erfaring. Det avgjørende er hvordan, hvorfor og i hvilken kontekst man trener. Judo kan være et kraftfullt verktøy for selvkontroll, refleksjon og sosial læring – men det forutsetter god veiledning, tydelige rammer og bevissthet rundt verdier.
Jeg har vært opptatt av at denne teksten ikke skulle bli moraliserende eller ensidig. Debatten rundt kampsport og aggresjon fortjener å være kunnskapsbasert og nyansert, og den må romme både forskning, praksis og menneskelig erfaring. Artikkelen og podcast-episoden prøver ikke å gi enkle svar, men jeg ønsker heller å åpne for en bredere innsikt (og kanskje debatt).
#2 – Fra sekkotsu til osteopati og judo-terapi
Noen ganger er det morsomste med å lage JudoMania at jeg lærer så utrolig mye spennende om helt ulike fagfelt. Det kan for eksempel dreie seg om historikk, psykologi, treningslære, kjente og ukjent personer og mye mer. Denne artikkelen er et godt eksempel på det.
Fra sekkotsu til osteopati og judo-terapi tar deg med på en reise fra tradisjonelle japanske helbredelsesmetoder, som sekkotsu, til moderne osteopati og terapeutiske tilnærminger som mange utøvere av judo har nytte av i våre dager.
Artikkelen viser at det ikke bare finnes én måte å forstå og jobbe med kroppen på. Kroppens funksjon, smerter og prestasjon kan ivaretas ved tradisjonell praksis, vitenskapelig tilnærming og noe midt imellom.
🎖️ #1 – Ikigai
Dette er årets artikkel og podcast-episode for meg. Ikke fordi den er smartest eller mest ambisiøs, men fordi den handler om noe helt grunnleggende: Hva er det som faktisk gir mening i livet?
Ikigai handler ikke om å optimalisere seg selv eller finne den perfekte planen. Det handler mer om å legge merke til de små tingene som gjør at dagen kjennes verdt å stå opp til. Gleden ved å lære noe nytt. Fellesskapet på matta. En god treningsøkt. En samtale som sitter litt igjen. De enkle tingene som ofte drukner i alt det andre.
Det var fascinerende å jobbe med denne teksten og episoden nettopp fordi den ikke peker mot mer, men heller mot nok. Ikke høyere mål, men bedre retning. Ikke store ord om mening, men små øyeblikk som faktisk gir verdi.
Kanskje er det derfor denne ble stående igjen som den viktigste for meg i år. Den minner meg om at storhet ofte ligger i det lille, og at det er helt greit å finne mening der.
Avslutning
Takk for at du har fulgt JudoMania gjennom året som har gått. Må det nye året gi deg gode runder på matta, klarhet i hodet, nærvær i blikket og raushet i hjertet. Kanskje vi treffes på matta i løpet av 2026?
Skriv en kommentar