I 1990 lagde jeg min første kravsanalyse og årsplan for judo som en skoleoppgave. Den gangen bygde jeg alt på egen erfaring og boka Olympic Judo – Preparation Training. Nå, 35 år senere, ser vi at mye av grunnideen fortsatt holder – men at treningsforskning, idrettspsykologi og judopraksis har utviklet seg enormt.
-
Aerob kapasitet
70
-
Anaerob kapasitet
95
-
Uth. muskelstyrke
90
-
Maksimal styrke
80
-
Isometrisk grep/nakke
90
-
Eksplosiv styrke
95
-
Hurtighet
85
-
Mobilitet
75
-
Tachi-waza
90
-
Ne-waza
85
-
Overganger
80
-
Grip fighting
95
-
Kampplan
90
-
Motstander-analyse
80
-
Energiøkonomi
85
-
Stresshåndtering
90
-
Fokus
85
-
Motivasjon
95
-
Søvn/restitusjon
85
-
Kosthold/vektstyring
90
-
Reisehåndtering
70
Kravsanalyse judo – 2025. Skår 0–100 per element, gruppert etter kategori.
Den nye kravsanalysen er mer helhetlig. I tillegg til de fysiske egenskapene (styrke, utholdenhet, hurtighet, mobilitet) legger vi nå større vekt på tekniske detaljer (tachi-waza, ne-waza, overganger), taktiske ferdigheter (kampplan, grip fighting, energiøkonomi), samt mentale og livsstilsfaktorer (fokus, restitusjon, kosthold, søvn).
| Måned | Intensitet |
|---|---|
| Januar | 3 |
| Februar | 4 |
| Mars | 5 |
| April | 4 |
| Mai | 6 |
| Juni | 5 |
| Juli | 7 |
| August | 6 |
| September | 7 |
| Oktober | 6 |
| November | 8 |
| Desember | 4 |
Årsplanen er også oppdatert. Der jeg tidligere la opp til en jevn progresjon, bruker vi nå undulerende periodisering – altså variasjon i intensitet og mengde gjennom året. Dette gir bedre tilpasning til konkurranser og mer kontroll på restitusjonen.
-
Jan
-
Feb
-
Mar
-
Apr
-
Mai
-
Jun
-
Jul
-
Aug
-
Sep
-
Okt
-
Nov
-
Des
| Måned | Styrke | Utholdenhet | Teknikk | Randori | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 3 | 3 | 4 | 2 | 12 |
| Februar | 3 | 4 | 5 | 2 | 14 |
| Mars | 3 | 4 | 5 | 3 | 15 |
| April | 4 | 3 | 6 | 3 | 16 |
| Mai | 3 | 4 | 6 | 4 | 17 |
| Juni | 4 | 3 | 6 | 4 | 17 |
| Juli | 4 | 4 | 5 | 4 | 17 |
| August | 3 | 3 | 6 | 5 | 17 |
| September | 4 | 4 | 6 | 5 | 19 |
| Oktober | 3 | 3 | 6 | 5 | 17 |
| November | 4 | 4 | 6 | 5 | 19 |
| Desember | 3 | 2 | 4 | 3 | 12 |
Kort sagt: judo i 2025 krever fremdeles fysisk kapasitet, men også mental styrke, taktisk klokskap og gode vaner utenfor matta.
Kilder
- Campos, B., et al. (2023). Monitoring training loads in judo athletes: Different time…
Avslører at judoøkter typisk består av omtrent 40 minutter generell trening og 40 minutter spesifikk judo-trening, noe som understøtter inndelingen i styrke, utholdenhet, teknikk og randori digitalcommons.wku.edu. - da Silva, L. S., et al. (2021). Training protocols and specific performance in judo athletes: A systematic review.Journal of Strength and Conditioning Research.
Viser at HIIT og standard judotrening (SJT) gir større fysiologiske og nevromuskulære effekter enn andre metoder – underbygger viktigheten av eksplosive, høyintensive sesjoner ResearchGate. - Franchini, E., et al. (2015). Specificity of performance adaptations to a periodized judo training model. (2015).
Monitorering av tilpasninger i judo under periodisering, relevant for intensitets- og mengdeplanlegging ScienceDirect. - Houcine, N., et al. (2023). The effects of training type and area size variations on physiological and session RPE responses during male judo matches. Biology of Sport, 41(1), 53–59.
Viser hvordan endring i kamparena og treningsmodus påvirker fysiologi og opplevd intensitet – relevant for randori-planlegging PMC. - Kons, R. L. (2024). Strength and conditioning practices of judo coaches.
Fokuserer på praktiske styrke- og kondisjonsrutiner i judo, med fokus på moderne treningspraksis minus bare gamle metoder SAGE Journals. - Lorenz, D. (2015). Current concepts in periodization. (Review)
Definerer periodisering som planlagt manipulasjon av treningsvariabler (belastning, sett, repetisjoner) for å maksimere adaptasjon – nyttig for struktureringen av årsplanen PMC. - Tavarez Junior, A. C. & Drigo, A. J. (2017). Application of training periodization models by elite judo coaches.Archives of Budo, 13(1).
Denne studien viser at elite-trenere i judo ofte benytter tradisjonell (Matveev) periodisering, mens noen også beveger seg mot moderne modeller (Verkhoshansky & Tschiene) ResearchGatefiles.4medicine.pl. - Torres-Luque, G., et al. (2016). Physical and physiological characteristics of judo athletes.
Gir referanseverdier for fysiologisk profil (uttak som VO₂max, anaerob kapasitet, kroppssammensetning) som grunnlag for kravsanalysen MDPI.
Skriv en kommentar