Bergen Judoklubb

Bergen Judoklubb er en av pionerklubbene i norsk judo. Bare Norsk Judo og Jiu-Jitsu Klubb i Oslo var tidligere ute. Historien starter faktisk allerede et par år før klubben selv ble stiftet.

Rundt 1960 begynte Per Strømsnes med judo i Bergen. Sammen med den sørafrikanske Tony Cass (1. dan), åpnet han en avdeling for judo og jiu-jitsu ved Strømsnes Institutt (Norsk Judo nr. 1, 1972, s. 16). Etter et par års kursvirksomhet var interessen blitt stor nok til at en egen klubb kunne dannes.

Klubbsekretær Kolbjørn Rasmussen skrev i Norsk Judo i 1972 at Bergen Judo Klubb ble stiftet 2. november 1963, med rundt 30 medlemmer og Per Strømsnes som formann og instruktør. Året etter gjentar Knut K. Svindland historien i samme blad: klubben ble stiftet sent i 1963, fortsatt med Strømsnes som formann og ca. 30 medlemmer (Norsk Judo nr. 1, 1972, s. 16; Norsk Judo nr. 2, 1973, s. 14).

Bergen byleksikon og Norges Judoforbunds historieoversikt oppgir 1962, sistnevnte med datoen 1. august. Brønnøysundregistrene og Wikipedia oppgir 11. februar 1962. Klubben selv bruker i dag 1962 og omtaler seg som Norges nest eldste judoklubb. De samtidige kildene fra 1972 og 1973 og de nyere kildene stemmer altså ikke overens, og det er litt vanskelig å avgjøre hvilke dato som er korrekt. (Kom gjerne med innspill og forslag.)

Det som er sikkert, er at Bergen raskt ble et viktig judomiljø. Allerede i 1964 tok klubben initiativ til det som omtales som Norges første judokamp mellom to klubber. Motstanderen var NJJK fra Oslo. Bergen stilte et åttemannslag og vant 15–13, i tillegg til fire uavgjorte kamper (Norsk Judo nr. 1, 1972, s. 16). For en klubb langt fra det etablerte judomiljøet på Østlandet var det en solid bekreftelse.

Men avstanden til Oslo skapte også problemer. Utover på 1960-tallet sank aktiviteten. Flere av de erfarne utøverne giftet seg og la judoen til side, og klubben slet med å holde graderinger fordi de var avhengige av godkjente sensorer fra Oslo. Kontakten med Østlandet sviktet, og klubben ble litt isolert fra det større miljøet som var i ferd med å utvikle seg rundt Oslo.

Først i 1967, da Per Strømsnes selv ble gradert til 1. kyu (brunt belte) og fikk graderingsrett, snudde det. Interessen økte igjen, og i det individuelle NM i 1969 tok Bjarne Bøe sølvmedalje for Bergen.

Et besøk fra Oslostudentenes Idrettslag (OSI) i 1971 fikk stor betydning. For første gang på lenge hadde medlemmene noe konkret å trene mot, og klubben stilte hele tre lag. Rasmussen beskriver det som en ny glød over treningskveldene, nettopp den typen kontakt med andre klubber som Bergen hadde savnet mest som isolert klubb.

1972 ble et toppår. Bergen Judoklubb arrangerte det aller første lag-NM som er avholdt i Norge, og stilte selv med to lag. Klubben reiste også på tur til England med 36 personer og møtte Newcastle University Judo Club i klubbmatch. I det individuelle NM samme år stilte Bergen med ti utøvere og tok to bronsemedaljer, ved Knut Kvalø og Trygve Njåstad (Norsk Judo nr. 1, 1972, s. 16).

Klubben hadde på dette tidspunktet rundt 200 medlemmer, omtrent halvparten nybegynnere. Det var trening fire kvelder i uken, i lokaler med bad, badstue og vektrom. Per Strømsnes var fortsatt den sentrale personen, som daglig leder både instruksjonsmessig og administrativt (Norsk Judo nr. 1, 1972, s. 17).

Bergen Judoklubb ønsket ikke bare å bygge sin egen klubb, men også bidra til å utvikle et judomiljø for hele Vestlandet. Rasmussen skriver at flere klubber måtte etableres i Bergensregionen på kort sikt, og ved andre knutepunkter langs vestlandskysten på lengre sikt. Det sier noe om ambisjonsnivået i en klubb som selv følte seg isolert fra det Oslo-tunge judomiljøet.