Khutulun – den mongolske prinsessen som utfordret friere til brytekamp

Vi befinner oss på de endeløse steppene i Mongolia på slutten av 1200-tallet. I Norge gikk det så det suste, og vi hadde noe som blir kalt for den norske storhetstida. Magnus Lagabøte lagde blant annet de første samlede, skriftlige lovene for Norge.

Det samme gjaldt så absolutt for det mongolske riket. Her styrte mektige krigere som Djengis Khan og Kublai Khan. I dette mektige riket var hverdagen preget av krig.

Vinden som blåser over steppelandskapet bærer med seg lukten av hester og krig. Og midt i dette landskapet står en kvinne, Khutulun. Hun er datter av Kaidu Khan. Kaidu Khan var oldebarnet til Djengis Khan. Han var stadig i krig med sin onkel, Kublai Khan.

Men i denne foretellingen skal vi fokusere på datteren hans, Khutulun. Hun var ikke bare kjent på grunn av sin kongelige stamtavle, men vel så mye for sin uovervinnelige styrke og besluttsomhet.

Khutulun hadde satt én betingelse for ekteskap: Enhver frier måtte beseire henne i bryting. Hvis han tapte, måtte han gi henne hundre hester. Ingen hadde noen gang klart å vinne over henne, og flokken hennes med hester vokste seg enorm. Det var tusenvis av hester som tilhørte henne.

En dag ankom en selvsikker prins og tilbød tusen hester for en kamp. Khutuluns foreldre var svært ivrige etter å se henne gift. De mente det var på høy tid, og de ba henne om å la ham vinne brytekampen.

Men Khutulun, som kun var tro mot seg selv, gikk selvsikkert inn i bryteringen og kastet prinsen i bakken foran hele hoffet. Dermed ble nye tusen hester ble lagt til hennes allerede imponerende flokk med hester. Siden hester var et tegn på makt og rikdom var dette en enorm seier for Khutulun.

Hvem var Khutulun?

Khutulun ble født rundt år 1260, og hun døde i 1306. Hun var en mongolsk prinsesse. Både sjøfareren Marco Polo og historikeren Rashid al-Din Hamadani levde samtidig med henne, og begge har skrevet om sine møter med henne i skildringer sine. Derfor kan vi med ganske stor sikkerhet si at hun faktisk har levd, og at hun må ha gjort et sterkt inntrykk på sine omgivelser.

Khutulun beskrives som en sterk kriger som var kjent for sin styrke og dyktighet. Hun er spesielt kjent for at hun nektet å gifte seg med noen mann med mindre han kunne beseire henne i bryting – noe ingen friere klarte.

Historiene forteller at Khutulun vant tusenvis av hester fra tapende friere, og at hun kjempet side om side med sin far, krigsherren Kaidu Khan, i flere slag.

Historisk bakgrunn og kontekst

På 1200- og 1300-tallet var det mongolske riket preget av dramatiske kriger, ekspansjon og interne maktkamper. Etter Djengis Khans død i 1227 ble riket etter hvert delt inn i flere khanater styrt av etterkommerne hans.

Faren til Khutuluns, Kaidu Khan, var barnebarn av Ögedei Khan. Han var Djengis Khans tredje sønn og fetteren til den ikke helt ukjente Kublai Khan som grunnla Yuan-dynastiet i Kina.

Kaidu opponerte mot Kublai Khans overhøyhet og etablerte seg som en mektig hersker i Sentral-Asia. Rundt 1280 kontrollerte Kaidu et enormt område i Sentral-Asia. Dette området tilsvarer dagens Kasakstan, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Afghanistan og nedover mot India.

Maktkampen mellom Kaidu og Kublai førte til at det mongolske riket ble permanent splittet. Kaidu inngikk allianser som gjorde at Khan-dynastiet ble fragmentert. Og dermed mistet etter hvert de mongolske lederne sin makt. Men det er en annen historie.

Kvinner i det mongolske riket

Mongolske kvinner i aristokratiet hadde relativt høy status sammenlignet med kvinner i andre samfunn på denne tida. Kvinnene deltok i det nomadiske steppelivet på lik linje med menn – de red hester, passet på dyra, og de kunne absolutt håndtere våpen.

Noen av kvinnene fikk også stor politisk makt. Flere av Djengis Khans døtre og svigerdøtre opptrådte enten som regenter, altså høvdinger, eller rådgivere i ulike så selvstyrte regioner eller khanater.

Selv om det var uvanlig, kunne man også oppleve at kvinner var krigere. Mongolske kvinner kunne ri ut i kamp ved siden av sine menn og brødre. Mongolene la vekt på rideferdigheter og bueskyting i krigføring, noe som ga kvinner bedre mulighet til å delta – en dyktig kvinnelig rytter med bue kunne hevde seg mot mannlige krigere fra hesteryggen, siden krigføring med pil og bue krevde trening og presisjon mer enn ren muskelkraft.

Det er i denne historiske sammenhengen Khutulun vokser opp. Som eneste datter blant 14 brødre ble hun tidlig trent i de samme ferdighetene som mennene. Hun lærte ridning, bueskyting og bryting fra barndommen av.

Kildene beskriver Khutulun som usedvanlig storvokst, sterk og fryktløs. Marco Polo skriver at hun var så høy og kraftig at man nesten kunne tatt henne for å være en ekte kjempe.

Faren hennes, Kaidu, stolte så mye på Khutuluns evner at han foretrakk å ta henne – fremfor sønnene sine – med seg i krig. Ifølge historikeren Rashid al-Din dro Khutulun ofte på militære felttog, og hun skal flere ganger ha utmerket seg som en spesielt modig kriger.

I et slag skal hun ifølge Marco Polo ha ridd foran de mongolske linjene og plutselig kastet seg over en fiendtlig rytter «like smidig som en hauk som stuper på sitt bytte», for deretter å slepe ham tilbake som fange til sin far. Denne typen handlinger bidro både til Kaidus seire og, ikke minst, til Khutuluns rykte som en nærmest uovervinnelig krigerprinsesse.

Siden Khutulun sto faren sin så nær, fikk hun også politisk innflytelse. Hun fungerte som Kaidus rådgiver og støttespiller, og ifølge enkelte kilder forsøkte Kaidu å utpeke henne som sin etterfølger som khan over Sentral-Asia. Dette møtte imidlertid motstand blant mennene i familien, og ved Kaidus død i 1301 ble det maktkamp mellom Khutulun og hennes brødre og fettere om arven.

Khutulun tok på seg oppgaven med å vokte farens grav og hevdet sin rett, men ble utfordret av slektninger som ønsket makt. Til slutt vant mennene frem; den mongolske tradisjonen tillot ikke at en kvinne formelt ble khan. Khutulun døde noen år senere, i 1306, men hun hadde allerede blitt en levende legende.

Samtidskilder og historiske beretninger om Khutulun

Khutuluns liv og eskapader var så bemerkelsesverdige at de ble nedtegnet av flere samtidige og nært samtidige skribenter, både innenfor det mongolske riket og utenfor.

Marco Polo

Blant de viktigste kildene er Marco Polo som vi kjenner godt. Han er godt kjent som handels- og oppdagelsesreisende. Ikke minst oppholdt han seg i Asia i over 20 år. I 17 av disse årene jobbet Marco Polo for Kublai Khan. Og dermed fikk han et særdeles godt innblikk i hva som rørte seg i det mongolske samfunnet.

Marco Polo skrev om «kong Kaidus datter» som han kaller Aigiarm eller «skinnende måne» på tartarenes språk. Tartarer er en europeisk betegnelse på mongoler bosatt i det området Khutulun kom fra.

I reiseskildringene til Polo beskrives Khutulun som en uvanlig sterk kvinne som nektet å gifte seg med noen mindre enn en mann som kunne beseire henne i bryting.

Marco Polo forteller at hun utfordret friere fra fjern og nær til brytekamp; dersom frieren vant, skulle han få hennes hånd, men om han tapte måtte han gi fra seg 100 hester. Ingen klarte å slå henne, og prinsessen vant etter hvert over 10 000 hester gjennom disse kampene.

Marco Polo skildrer også hvordan Khutulun til slutt ble utfordret av en prins som veddet hele 1000 hester. Hennes foreldre ønsket så sterkt at hun skulle gifte seg at de ba henne la ham vinne, men da kampen begynte, kastet hun ham «med stort mot ned på palassets marmorgulv», og hun vant også disse hestene.

Polo fremhever hennes fysiske styrke og forteller at hun fulgte faren i krig og personlig kunne fange, og faktisk fanget, flere av fiendens soldater på slagmarken.

Rashid al-Din

Rashid al-Din var en persisk lege, svært allsidig skribent og historiker som også var embetsmann for ilkhanene. Ilkhanene var en mongolsk stamme som holdt til i det samme området som Khutulun, men kanskje en anelse lenger vest på kartet – i området som strekker seg fra Afghanistan og mot Iran.

Rashid-al-Din skrev det enorme historieverket Jami at-Tawarih eller «Universalhistorien». Dette regnes som et viktig vendepunkt for interkulturell historiografi. Tekstene hans handler om å se historien fra ulike kulturelle ståsteder, og det var banebrytende på denne tida. Mange vil sikkert si at det kan være utfordrende, også i våre dager.

Rashid-al-Din skriver i sine tekster at Khutulun deltok aktivt i krigføring og utførte tapre gjerninger på slagmarken.

Han nevner ikke eksplisitt brytekampene slik Polo gjør, men ifølge Rashid-al-Din skal Khutulun ha forelsket seg i den persiske khanen Ghazan. Ghazan var en fjern slektning av henne, og han var hersker i Ilkhanatet i Persia på slutten av 1290-tallet. Vi vet jo ikke om dette er sant, og det får vi heller aldri vite, men det kan i alle fall gjenspeile rykter i samtida eller politisk sladder.

Ellers skriver Rashid at Khutulun til slutt giftet seg med Abtakul som muligens var en av Kaidus offiserer. Dette tyder på at hun faktisk inngikk ekteskap på egne premisser, selv om hun aldri ble beseiret i bryting.

Andre kilder

Også i muslimske og mongolske fortellinger fra 1300-tallet dukker historien om Khutulun opp, og da gjerne med litt ulike detaljer. Og det vet vi jo fra andre sammenhenger også; det kan være fint å tilpasse fortellingene litt slik at de passer inn i et slags hovednarrativ om verden – slik avsenderen gjerne vil at mottakeren skal forstå det.

Noen kilder gjengir legendene om at hun aldri giftet seg og døde med 10 000 hester i sin besittelse, mens andre – trolig for å avkrefte det som ble sett på som ondsinnede rykter – understreker at hun valgte seg en ektemann til slutt uten å tape noen kamp.

Det fantes til og med spekulasjoner blant fiendene hennes om hvorfor hun forble ugift så lenge; visse fiendtlige røster hvisket at hun ikke ville ta noen mann fordi hun stod i et upassende forhold til sin far Kaidu.

Denne formen for sladder kan være et tegn på at Khutuluns uavhengighet var provoserende sett i lys av datidens kjønnsnormer. Kanskje dette var med på å motivere henne til å gifte seg til slutt? Eller kanskje hun ikke giftet seg i det hele tatt? Det kan vi altså ikke være sikre på.

Hovedbildet er uansett at Khutulun framstilles som en uovervinnelig bryter og kriger. Marco Polo legger vekt på fortellingene om brytekampene og hestene, mens de persiske krønikene fokuserer mer på at hun på heltemodig vis deltok i krig.

Uansett hvilke kilder vi leser, så virker det som om Khutulun var en person man la merke til. Hun var en mongolsk prinsesse som kombinerte aristokratisk bakgrunn med fysisk styrke og militær dyktighet.

Khutulun i ettertid – myter, opera og populærkultur

Khutuluns liv gjorde et såpass sterkt inntrykk – både i samtida og ettertida – at fortellingene om henne har blitt gjenfortalt og omformet i løpet av alle århundrene etter hennes død. Det har gått over 700 år siden hun døde, og i mongolsk tradisjon huskes hun som fortsatt som en formidabel idrettsutøver og kriger.

Legende og symbol i Mongolia: I Mongolia har Khutulun status som en folkeheltinne. Det sies at hun er den fremste kvinnelige atlet i landets historie, og ettermælet hennes preger selv tradisjonell mongolsk bryting.

Den åpne bryterdrakten som mongolske brytere bærer, en vest med åpen bryst, skal symbolsk sikre at ingen kvinne sniker seg med – angivelig en skikk som oppstod for å hindre at noen skulle gjenta det Khutulun klarte – å beseire mennene.

Etter hver kamp hever vinneren armene og viser brystet i en seiersdans; dette ritualet blir tolket som en hyllest til den uovervinnelige «bryterprinsessen» fra 1200-tallet. Dette er jo litt merkelig, synes jeg, i og med at kvinner ikke får lov til å delta i de tradisjonelle brytekampene.

Fra brytekamp til opera: I Vesten ble Khutuluns historie først kjent gjennom reiseskildringene til Marco Polo, men det var en fransk forfatter på 1700-tallet som virkelig tok tak i fortellingen og gjorde den til den del at datidens populærkultur.

François Pétis de La Croix inkluderte i 1710 en fortelling inspirert av Khutulun i sin samling med orientalske eventyr. Han forandret imidlertid en vesentlig detalj: Prinsessen fikk navnet Turandot som er avledet av det persiske ordet for «Turan-datter», altså Turans datter.

Turandot utfordret frierne sine til en gåtekonkurranse i stedet for brytekamp. Hos Pétis de la Croix måtte frierne besvare tre gåter; klarte de det, vant de hennes hånd og fikk gifte seg med henne, men hvis de ikke besto prøven, risikerte de å bli henrettet.

Denne dramatiske vrien gjorde fortellingen om til en eventyrlegende om en stolt prinsesse som ingen mann kunne vinne.

Er det også dette vi finner igjen i folkeeventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde?

Pétis de la Croix’ versjon av Turandot ble senere tilpasset for scenen. Den italienske dramatikeren Carlo Gozzi skrev et skuespill om Turandot i 1762, der prinsessen ble skildret som en «tigrinne» med ubøyelig stolthet.

Skuespillet ble oversatt og bearbeidet til tysk av Friedrich Schiller i 1801. Kulminasjonen av denne tradisjonen kom med Giacomo Puccinis berømte opera Turandot, som hadde premiere i 1926 (den stod uferdig ved Puccinis død i 1924 og ble fullført av en elev).

Operaen Turandot gjør prinsessen til en kinesisk keiserdatter som straffer mislykkede friere med døden, og som til slutt mykner når en prins forstår både gåtene og henne.

Dermed ender historien i Vesten annerledes enn den gjorde for den virkelige Khutulun: I mongolsk historie forble hun altså ubeseiret og giftet seg på egne betingelser, mens Turandot-figuren i operaen til slutt overgir seg til kjærligheten.

Moderne fremstillinger: I tillegg til Turandot har Khutulun blitt skildret på andre måter i nyere tid. Flere mongolske forfattere har skrevet romaner basert på livet hennes.

I 2021 kom det også en mongolsk spillefilm kalt Princess Khutulun, senere lansert internasjonalt under tittelen The Warrior Princess i 2024.

I vestlig populærkultur fikk hun et oppsving i bevisstheten gjennom Netflix-serien Marco Polo (2014–2016), der karakteren Khutulun – spilt av skuespilleren Claudia Kim – opptrer som en dyktig kriger og datter av Kaidu.

Historier om Khutulun dukker dessuten opp i bøker, artikler og nettsteder om bemerkelsesverdige kvinner i historien, der hun ofte fremheves som et eksempel på en “ekte Mulan” – en kvinne som overgikk sine mannlige motstandere i en tid da dette var høyst uvanlig.

Fortellingen om Khutulun forener på en måte det historiske og det legendariske. Hun levde i en brytningstid, og her er det «no pun intended» i den mongolske historien. Khutulun trosset absolutt datidens, og i noen tilfelles våre dagers, forventninger til kvinner.

Alle kildene skildrer henne med en blanding av respekt og forundring. Khutuluns arv er en påminnelse om at sterke kvinner også fantes på de mest maskuline arenaene i historien.

Men det er også en påminnelige om at det eksisterer en vedvarende spenning mellom stolte legender om kvinnelige brytere og dagens virkelighet.

Det er et faktum at kvinner i dag er utestengt fra den tradisjonelle brytesporten Bökh, som er en sentral del av Naadam-festivalen. Til tross for internasjonal suksess i judo der flere kvinner har vunnet olympiske medaljer, er de tradisjonelle brytearenaene og -festivalene ikke åpne for kvinner.

Kildeliste

• Barrett-Ibarria, S. (2014, 12. desember). Netflix’s ‘Marco Polo’ Stars Joan Chen, Zhu Zhu, & Claudia Kim on Playing History’s Most Powerful Women. Bustle.
• Biran, M. (2020). Qutulun: The Warrior Princess of Mongol Central Asia. I M. Biran, J. Brack & F. Fiaschetti (Red.), Along the Silk Roads in Mongol Eurasia: Generals, Merchants and Intellectuals (s. 64–82). University of California Press.
• Feddersen, Carl Fredrik: Marco Polo i Store norske leksikon på snl.no.
• NDLA. (u.å.). Høymiddelalderen i Norge.
• Polo, M. (1875). The Book of Sir Marco Polo, The Venetian: Concerning the Kingdoms and Marvels of the East(Vol. 2, s. 461–464; H. Yule, Overs.). John Murray.
• Rashid al-Din. (1307). Jāmiʿ al-tawārīkh [Verdenskrøniken]. (Oversettelse og red. M. Hambly). Shirkat-i Intishārāt-i ʿIlmī va Farhangī.
• Reilly, L. (2025, 20. april). The Mongolian Princess Who Challenged Her Suitors to a Wrestling Match—and Always Won. Mental Floss.
• Robinson, J. (2018, 26. november). Grappling with Sexism: Female Wrestlers in Mongolia. Catalyst Planet.
• Wikipedia (2025, 16. mai). Turandot
• Weatherford, J. (2010, 27. september). The Wrestler Princess. Lapham’s Quarterly.
• Wikipedia (2025, 20. april). Khutulun.