Itsutsu no kata eller de fem elementer/former ble utviklet av Jigoro Kano omtrent samtidig som han grunnla Kodokan judo. Kano var bare litt over 20 år da han lagde denne kataen som har alle naturkreftene som inspirasjonskilde.

Hensikten med kataen er intet mindre enn å trekke paralleller mellom mikrokosmos (krefter i mennesket) og makrokosmos (kreftene i universet). Jigoro Kano forsøkte hele livet å finne fram til de mest grunnleggende elementene i judo. Her har han tatt utgangspunkt i naturkreftene, og hver teknikk har fått et nummer.

Itsutsu betyr 5 på eldre japansk. Det er ikke tilfeldig at Kano brukte fem prinsipper i denne kataen. Tallet fem har stor betydning i kinesisk og japansk filosofi. Alt i naturen besto av fem elementer eller kombinasjoner av disse elementene. De samme fem prinsippene ble også brukt på skoler som Takeuchi Ryu og Takagi Ryu.

Det er vanskelig å forstå prinsippene som ligger til grunn for Itsutsu no kata. Det er enda vanskeligere å utføre den. Jeg har selv studert kataen i mer enn førti år, og jeg tror jeg kan utføre de første tre teknikkene korrekt. (Jigoro Kano)

Denne kataen er ment som den mest dyptpløyende, filosofiske og avanserte av alle kataene. Derfor ville det vært galt å gi teknikkene navn, hevdet Jigoro Kano. Slike helt grunnleggende prinsipper har ingen dekkende navn, og det samme gjelder teknikkene som benyttes som illustrasjoner også. Likevel har teknikkene helt klare likhetstrekk med navngitte judoteknikker.

Isutsu no kata

Elementer i itsutsu no kata

Element: jord (chi) – direkte og dominerende kraft, konsentrasjon av energi og handling for å overmanne motstanderen. Eksempler på slike teknikker: uchi mata, seoi nage og harai goshi. I den første teknikker møtes tori og uke. Tori dytter uke slik at uke ikke klarer å holde seg oppreist.

Element: ild (ka) – tilintengjøring av motstanderens kraft. Baserer seg på reaksjonsevne og minimal direkte motstand. Eksempler på slike teknikker: utsuri goshi og o soto gaeshi. Den andre teknikken ligner på uki otoshi. Tori trekker uke i ukes fartsretning som er forover.

Element: vind/luft/tre (kaze) – sentrifugal og sentripedalkraft er viktig her. Sykliske bevegelser som skal illustrere virvelvinder. Eksempler på slike teknikker: hiza guruma, ashi guruma og te waza. I den tredje teknikken beveger både uke og tori seg i sirker. De møtes og tori utfører en teknikk som ligner på tomoe nage.

Element: vann (mizu) – legger vekt på å utnytte muligheter, alternerende og rytmiske bevegelser er viktig her. Dessuten skal bevegelsene akselereres. Vanligvis skjer dette i form av flere etterfølgende angrep/teknikker. Eksempler på slike teknikker: ko uchi gari – tai otoshi – uchi mata. Den fjerde teknikken skal illustrere tidevannets bevegelser. Avslutningen kan minne om en svært stilisert utgave av tani otoshi.

Element: tomrom/metall (gai) – hurtige tilpasninger der alle muligheter kan imøtekommes med en passende teknikk. Eksempler på slike teknikker: alle sutemi waza og uchi mata gaeshi. I den siste teknikken beveger tori og uke seg mot hverandre og tori utfører en teknikk som ligner på yoko wakare.

Kilde: Memories of Jigoro Kano’s Visit to the London Budokwai in August 1933