Judo skal være for alle – uavhengig av kjønn, bakgrunn, funksjonsnivå eller hvem man elsker. Slagordet «judo for all» brukes ofte i internasjonale kampanjer, men hvordan gjenspeiles dette i praksis?
Norsk judo: Verdier i praksis
I Norge har både idretten generelt og judoforbundet tydelig sagt fra: homohets og diskriminering skal ikke tolereres. I 2020 sluttet Norges Judoforbund (NJF) seg til idrettens felles kampanje #STOPP, som handler om å bekjempe rasisme, kjønnshets og homofobi. Budskapet er tydelig: alle skal føle seg trygge og velkomne på trening, i konkurranser og i klubbmiljøet.
NJF følger Norges Idrettsforbunds retningslinjer for mangfold og inkludering. Det betyr at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er beskyttede kategorier, og at diskriminering på dette grunnlaget skal motarbeides aktivt. Forbundet oppfordrer til å si ifra hvis man opplever seg dårlig behandlet. I praksis betyr dette at klubber, trenere og ledere har ansvar for å sikre at judoen er et trygt og inkluderende sted – uansett hvem du er.
Flere norske klubber har også begynt å snakke mer åpent om mangfold og representasjon. I Pride-måneden deler både NJF og flere klubber regnbuefargede budskap og stiller seg bak kampanjer for å feire kjærlighet, mangfold og idrettsglede. Selv om det ennå ikke finnes store nasjonale Pride-markeringer i regi av judoforbundet, ser vi at holdningene i miljøet er i ferd med å bli tydeligere: alle skal med – også skeive.
Internasjonalt: Verdier og forbilder
På internasjonalt nivå har ikke International Judo Federation (IJF) arrangert egne Pride-kampanjer, men organisasjonen har klare retningslinjer mot diskriminering – også på grunnlag av seksuell orientering. Flere nasjonale forbund, som det britiske og australske, har gått foran med egne tiltak, som Pride-paradedeltakelse og samarbeidsavtaler med LHBTQ+-organisasjoner.
Og viktigst av alt: det finnes utøvere som selv går foran.
- Rafaela Silva fra Brasil, olympisk gullvinner og en av verdens mest profilerte judoka, er åpen skeiv og har vært tydelig på at hun vil være et forbilde for unge utøvere – både i og utenfor judomatta.
- Raz Hershko fra Israel, som tok bronse i lagkonkurransen under OL i Tokyo, har vært åpen om legningen sin og er en tydelig stemme for respekt og aksept i toppidretten.
- Catherine Beauchemin-Pinard fra Canada, en av landets beste kvinnelige utøvere, har også markert seg som en synlig og trygg LHBTQ+-profil i judoens verden.
Disse utøverne viser at det er mulig å være både skeiv og verdensmester – og at åpenhet kan gi både styrke og tilhørighet.
Hva kan judo bli bedre på?
Selv om judo bygger på verdier som respekt, ærlighet og vennskap, har ikke sporten alltid vært like tydelig med å synliggjøre støtte til LHBTQ+-personer. Det finnes fortsatt miljøer og land der det er vanskelig å være åpen, og der idretten henger etter på inkludering. Samtidig skjer det en positiv utvikling, der stadig flere forbund og enkeltpersoner velger å ta tydeligere standpunkt.
I norsk judo ligger det et stort potensial. Ved å løfte frem skeive utøvere, støtte opp om Pride og gjøre klubbene enda tryggere og mer inkluderende, kan judoen virkelig bli en arena for alle.
Alle skal kunne føle seg velkommen i idretten og oppleve idrettsglede – uansett hvem man elsker eller hvem man er.
Idrettens verdidokument
Og det gjelder selvfølgelig også på judomatta.
Legg igjen en kommentar