Judo er, og skal være, for alle – uavhengig av kjønn, bakgrunn, funksjonsnivå eller hvem man elsker. Slagordet «judo for all» går igjen i internasjonale kampanjer og i promoteringen av sporten. Men hva betyr det egentlig i praksis?
Norsk judo: Verdier i praksis
I Norge har både idretten generelt og judoforbundet tydelig sagt fra: homohets og diskriminering skal ikke tolereres. I 2020 sluttet Norges Judoforbund (NJF) seg til idrettens felles kampanje #STOPP, som handler om å bekjempe rasisme, kjønnshets, homofobi og alle andre former for diskriminering. Budskapet er tydelig: alle skal føle seg trygge og velkomne på trening, i konkurranser og i klubbmiljøet.
Norges Judoforbund (NJF) følger NIFs retningslinjer for mangfold og inkludering. Det betyr at seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er beskyttede kategorier, og at diskriminering på dette grunnlaget skal motarbeides aktivt. Opplever du deg dårlig behandlet, skal du si ifra. I praksis ligger ansvaret hos klubbene, trenerne og lederne: De skal sørge for at judoen er et trygt sted, uansett hvem du er.
Dette føyer seg inn i et større bilde. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) har inkluderende idrett som eget innsatsområde, nettopp fordi idretten lenge har vært en av de mest kjønnsdelte arenaene vi har.
I Pride-måneden ser vi at flere norske idrettslag, og etter hvert noen judomiljøer, blir tydeligere på mangfold og representasjon. Store nasjonale Pride-markeringer i regi av judoforbundet finnes ennå ikke. Men holdningene er i ferd med å bli klarere: Alle skal med – også skeive.
Internasjonalt: Verdier og forbilder
På internasjonalt nivå har ikke International Judo Federation (IJF) egne Pride-kampanjer, men forbundet har tydelige regler mot diskriminering og trakassering – også på grunnlag av seksuell orientering. Enkelte nasjonale forbund har gått lenger. British Judo markerer blant annet Pride og LGBTQ+ History Month, og har egne retningslinjer på feltet.
Og kanskje viktigst: Det finnes utøvere som selv går foran.
- Rafaela Silva fra Brasil, olympisk mester i 2016 og verdensmester i 2013 og 2022, sto fram som lesbisk under OL i Rio. Hun har snakket åpent om kjæresten Thamara Cezar, og vil være et forbilde for unge utøvere – i og utenfor judomatta.
- Amandine Buchard fra Frankrike, med OL-sølv individuelt og lag-gull fra Tokyo 2020, fortalte i 2021 at hun er lesbisk. Hun er blant de mest profilerte judoutøverne i verden.
- Timo Cavelius fra Tyskland ble under OL i Paris 2024 den første åpent homofile mannlige judoutøveren i et OL. Han har vært åpen siden tenårene.Alice Bellandi fra Italia vant OL-gull i Paris 2024, og kysset kjæresten sin foran kameraene rett etterpå.
Disse utøverne viser at det er mulig å være både skeiv og verdensmester – og at åpenhet kan gi både styrke og tilhørighet.
Bredde og elite er ikke det samme
«Judo for alle» er enkelt som verdi i klubbhverdagen: På trening, i breddeidretten og i klubbmiljøet bør alle møtes med respekt og trygghet. Punktum.
I internasjonal toppidrett er bildet mer sammensatt. Der finnes det egne regler for kjønnskategorier, og de er i stadig endring. I mars 2026 vedtok Den internasjonale olympiske komité (IOC) en ny policy for kvinneklassen i olympisk idrett, som skal gjelde fra OL i Los Angeles i 2028. Den er omdiskutert, og den handler om elitenivået, ikke om bredde- og mosjonsidrett. For folk flest i en judoklubb endrer den ingenting. Men det er en påminnelse om at spørsmål om kjønn og inkludering i toppidretten er en egen, og noen ganger, vanskelig debatt.
Hva kan judo bli bedre på?
Inkludering handler ikke først og fremst om flagg og fine ord. Det handler om hverdagen på matta. En trener som stopper homohets med en gang, en klubb som bruker inkluderende språk, og et miljø der nye utøvere slipper å lure på om de passer inn, gjør mer for judoens verdier enn hundre festtaler.
For en judoklubb kan det bety ganske enkle ting:
- slå ned på skjellsord og «garderobehumor» som går på kjønn, kropp eller legning
- gjøre det lett å si ifra hvis noen opplever ubehag
- snakke om respekt som noe konkret, ikke bare et abstrakt ord
- huske at unge utøvere ofte merker stemningen i rommet lenge før de tør å si noe
En trygg dojo er ikke en dojo der alle er like. Det er en dojo der alle vet at de blir behandlet skikkelig og med respekt.
Mangfoldig idrett for alle i verdens beste idrettsorganisasjon
Idrettens verdidokument
Og det gjelder selvfølgelig også på judomatta.
Kilder og bilder
Kilder
- British Judo Association. (2021). Celebrating 2021 Pride Month.
- GCN. (2024). 25 LGBTQ+ athletes we’ll be rooting for at the Paris 2024 Olympics.
- International Olympic Committee. (2026, 26. mars). IOC announces new Policy on the Protection of the Female (Women’s) Category in Olympic Sport.
- Kultur- og likestillingsdepartementet. (2023). Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Regjeringen.no.
- Norges idrettsforbund. (2020). #STOPP.
- Olympics.com. (2025). Alice Bellandi, the Italian star of the tatami, and her secret move with her partner Jasmine.
- Washington Blade. (2016). Rio judo Olympian comes out as gay.
Skriv en kommentar