Judo og musikk

Jeg er den typen som aldri kan løpe meg en tur uten musikk i øret. Sannsynligvis kan jeg telle på en hånd antall ganger jeg har vært på joggetur uten musikk i løpet av de siste 35 åra, og de som kjenner meg skjønner at da er det ikke snakk om så mange ganger.

Musikken motiverer meg, setter noen ganger rytmen, og den gjør at løpeturen ikke blir kjedelig. Nå liker jeg å løpe, men de virkelig lange turene – som i min verden er 10-12 km – kan jo by på litt utfordringer fordi man holder på en stund. Et par ganger har jeg løpt halvmaraton, og det hadde jeg aldri i livet klart uten musikk i øret.

Musikk på judotreninger

Allerede på slutten av 1980-tallet forsøkte vi oss med musikk på judotreninger. Vi var en liten gjeng som hadde startet opp noen treninger på Konnerud i Drammen, og dit dro vi med oss en god, gammeldags, bærbar cd-spiller – eller var det kassettspiller? Uansett, vi kjørte på med musikk, og for oss, som da var rundt 18-19 år, var det både gøy å trene til musikk, men det var også en måte å tiltrekke oss nysgjerrige tilskuere i Konnerudhallen.

Vi hadde egentlig ikke noe bevisst forhold til hva slags musikk vi brukte før vi deltok på et trenerkurs med den svenske judolegenden Wolfgang Biedron. Han brukte musikk helt bevisst for å trene på ulikt tempo i en judokamp. Tanken var at vi skulle gå kamp og følge musikken: hard rock var intenst, og rolige sanger det motsatte. Biedron satte sammen ulike sekvenser av melodier slik at man kanskje hørte 20 sekunder av en melodi, før han skiftet til neste melodi som kanskje varte i 10 sekunder og så videre. Det var både gøy og intenst.

Og nå, i NJJK, er det jo gøy når Stephan Röhrl kommer med sin bæbare JBL Authentics 300 og druser på med musikk, både under oppvarming, uchikomi-trening og avspennings- og tøyeøvelsene helt til slutt. Noen av sangene er gjengangere fordi de passer spesielt godt til uchikomi eller signaturavslutningen på treningene der vi står og tøyer i sumo-posisjonen shiko-dachi. Den er legendarisk!

Samtidig som dette er noen av erfaringene mine med musikk på trening, så er det også slik at de aller, aller fleste judoøktene jeg har vært med på har foregått helt uten musikk. Det kan nesten oppleves som feil å spille musikk på en judotrening fordi det bryter så veldig med det jeg opplever som tradisjonell judo.

Tradisjon?

Hvordan var det i de gamle dojoene i Japan? Finnes det spor av trommer, bjeller eller «tre-klappere» i de eldste kampkunsttradisjonene?

Gjennom historien har lyd og rytme spilt viktige roller i japansk kultur. I samuraienes tid ble taiko-trommer brukt for å samle soldater, gi ordre og til og med påkalle krigsgudene. I tradisjonelle ritualer kunne en seremoni starte med lyden av en hyoshigi («treklapper») som en hilsen til guddommene. Slik ble de som skulle delta, gjort oppmerksomme på at noe høytidelig var i ferd med å skje. Slike lyder fungerte som et signalsystem, mer enn som musikk slik vi kjenner den i dag. I dojoer for eldre kampkunster kunne lyden av trommer eller klapping markere start og slutt på trening, eller være et signal til utøverne om å bukke, men de var først og fremst ment som praktiske signaler, ikke underholdning.

Når vi ser på judoens historie, finner vi lite som tyder på at musikk ble brukt til å akkompagnere selve treningen før på 1950-tallet. Judo oppsto i 1882, inspirert av tradisjonelle jujutsumetoder som vektla stillhet, presisjon og disiplin. De rytmiske elementene man finner omtalt, handler om å gi beskjeder eller starte en seremoni, ikke om å trene til melodier. At trommer og treklappere finnes i noen dojoer, kanskje ikke i Norge, men for eksempel i Japan, understreker mer en slags respekt for gamle tradisjoner enn et ønske om å gjøre treningene mer motiverende. Det er først i nyere tid, og med bakgrunn i moderne idrettsvitenskap og treneres kreativitet, at musikk har sneket seg inn i noen dojoer.

Judo, rytme, timing og musikk

I judo balanserer vi eksplosiv kraft og presisjon med mental disiplin og kroppskontroll. Teknikker utføres i takt med motstanderens rytme, og begrepet ma‑ai – avstand og timing mellom to utøvere – er viktig. Derfor er det kanskje ikke så overraskende at musikk, som handler om rytme, tempo og følelser, kan spille en rolle i judo.

Når vi hører på musikk, reagerer kroppen spontant på rytmen. Det skal ikke mer til enn at man går forbi et musikkorps på 17. mai, så settes kroppen i en modus der det nærmest er umulig å gå i takt. Dette er jo noe alle vet og har opplevd, men det har også støtte i forskning. Kroppen reagerer spontant når vi hører musikk – selv uten at vi tenker over det. Hjernen og musklene våre synkroniserer seg med rytmen, og det kan merkes som små bevegelser, tapping eller nikk med hodet. Fenomenet har til og med et navn; det kalles entrainment og er observert både i målinger av hjernesignaler og i hvordan vi naturlig begynner å bevege oss til musikk.

Musikk kan løfte stemningen, gi økt energi og samtidig hjelpe oss med å koordinere bevegelser. I en tid hvor idrettsutøvere søker alle mulige (og umulige) tips og triks for å yte bedre, er det interessant å utforske hvordan musikk kan brukes for å styrke både den fysiske og mentale delen av judo.

Musikkens effekt på fysisk aktivitet

Forskere har lenge interessert seg for de prestasjonsfremmende (ergogene) effektene av musikk. Jeg er sikker på at de aller fleste av oss føler det er slik at musikken kan gi oss energi. Dette er jo ikke bare en følelse eller en mening, for det finnes massevis av forskning som støtter opp under dette synspunktet.

En omfattende meta‑analyse som tok for seg resultater fra 139 studier med til sammen nesten fire tusen deltakere viser at musikk har flere positive effekter på fysisk aktivitet. Deltakerne opplevde at de fikk bedre humør, mer energi og lavere opplevd anstrengelse (og det er viktig), samtidig som den fysiske prestasjonen og oksygenopptaket(!) ble forbedret. Jeg synes jo det er smått utrolig at oksygenopptaket ble bedre.

I denne sammenhengen er det også interessant at effekten var størst når musikken hadde høyere tempo, og når den ble brukt under trening heller enn i konkurranse.

Hvis utøvere hører på musikk før selve treningen, såkalt pre‑task‑musikk, reduseres tiden det tar å fullføre utholdenhetstester, gjennomsnittlig kraftutvikling øker og utøvernes følelsesmessige tilstand forbedres. Effekten var størst når utøverne selv fikk velge musikk. En mulig forklaring er at personlig preferanse gir sterkere emosjonell respons, som igjen øker motivasjon og selvfølelse.

Undersøkelser gjort på taekwondo-treninger har vist at musikk påvirker utøverne positivt. I en studie der 20 taekwondo‑utøvere varmet opp med musikk i ulikt tempo og med ulike lydstyrke, ga kombinasjonen 140 bmp og 80 desibel lydstyrke de klart beste resultatene i diverse tester. 140 bmp er kanskje litt abstrakt, men kjente sanger som «Blinding Lights» med The Weeknd og den noen eldre «Walk this way» med Run DMC og Aerosmith ligger rundt der. 80dB er omtrent som en støvsuger på full guffe, eller en hårføner inntil øret. Lydnivået er høyt, men ikke direkte skadelige for hørselen. Det er likevel såpass høyt at musikken overdøver de fleste andre lyder i nærheten.

En annen studie utført på eliteutøvere viste at både selvvalgt musikk og musikk valgt av forskerne, og spilt for utøverne før trening, forbedret reaksjonstiden med rundt fem prosent uten å påvirke hjertefrekvensen. Samtidig rapporterte utøverne økt glede og aktivering, noe som tyder på at de psykologiske effektene av musikk kan være like viktige som de fysiologiske.

Musikkens påvirkning på kroppen har også vært undersøkt med nevrovitenskapelige metoder. Uten å gå i detalj, for dette kan jeg minimalt om, så har forskerne sett at musikk påvirker et senter i hjernen som har ansvar for sanseinntrykk og oppmerksomhet. Økt aktivitet her samsvarer med redusert følelse av trøtthet og en større opplevelse av energi. Litt folkelig kan man si at musikk fungerer som en positiv distraksjon. Hjernen fokuserer på rytme og melodi i stedet for på anstrengelsen, samtidig som den gir et følelsesmessig positivt påfyll.

Musikk og judo: spesifikke studier og praksis

Selv om mye av forskningen på musikk og trening er generell eller hentet fra andre idretter enn judo, finnes det også studier som ser på effekten musikk kan ha på judoutøvere. I en halveksperimentell undersøkelse av det iranske juniorlandslaget ble 45 utøvere delt i tre grupper:

• energisk musikk
• rolig musikk
• ikke musikk

Alle gruppene trente på og med de samme judoøvelsene over en periode, men resultatene viste at begge gruppene som fikk høre på musikk hadde en bedre prestasjonsutvikling enn kontrollgruppa. Trenerne konkluderte med at rolig musikk egner seg når man skal lære nye teknikker eller finpusse detaljer, fordi den skaper ro og fokus. Musikk med mye energi og høyt tempo er derimot best når målet er å redusere angst og stress før en kamp, styrke kampviljen eller holde ut i lengre treningsøkter.

En annen tilnærming kommer fra Moldova, hvor forskere utviklet et treningsprogram som integrerte musikk i judotreningen for skoleelever. Programmet hadde tre faser:

• generell fysisk trening til musikk for å utvikle koordinasjon og rytmesans
• spesialisert trening hvor judo‑teknikker ble øvd til rytmer gjennom klapping og tramping
• teknisk‑taktisk trening der utøverne praktiserte kast og grep i et rytmisk mønster

Etter treningsperioden var overstått viste deltakerne betydelige forbedringer i balanse, koordinasjon og teknisk utførelse sammenlignet med kontrollgruppa. Dette tyder jo på at rytme- og musikkfokus faktisk har en positiv effekt – i tillegg til det som har med trivsel og motivasjon å gjøre. Musikk kan bidra til å forsterke innlæringen av nye bevegelsesbaner, musikk kan bidra til å forbedre synkronisering med partner, og musikk kan forhindre unødvendige spenninger i kroppen.

Hva sier de japanske trenerne?

Rytme handler ikke bare om musikk – den handler om hvordan vi beveger oss, puster og reagerer. I en ny doktorgradsavhandling ville forskeren Georgios Bountakis finne ut hvilken rolle rytme har i judo. Han dro til Japan, og der intervjuet han seks judotrenere på det høyeste nivået, alle trenerne var over 40 år og hadde minst 6. dan. Bountakis ville finne ut hva de tenkte om rytme og judotrening.

Georgios Bountakis har selv judobakgrunn både som utøver og trener, og han var nysgjerrig på om det var en slags rytmeevne eller -følelse som kunne forklare hvorfor noen utøvere lærer raskere enn andre.

I intervjuene kom det frem at trenerne ser på rytme som noe mer og noe viktigere enn det som kan stimuleres ved hjelp av bakgrunnsmusikk på en treningsøkt. De beskriver den som noe som må bli en slags automatisert og spontan refleks hos utøverne.

Når rytmen sitter i kroppen, mente trenerne at teknikkene kommer lettere, angrep og forsvar flyter bedre, kondisjonen øker, og utøveren blir raskere. Noen sammenlignet rytmetrening med å lære et instrument: Du må kjenne takten, timingen og overgangen mellom bevegelser. En av trenerne påpekte også at folk med musikalsk gehør ofte fanger opp judoteknikker raskere, kanskje fordi de er vant til å «lytte» med kroppen.

Bountakis legger også frem et ti‑punkts treningsopplegg for å utvikle rytmesans:

• Ayumi-ashi og tsugi-ashi – grunnleggende fotarbeid, gå forover og bakover i ulikt tempo
• Tai-sabaki med grep – øv på å bevege kroppen gjennom tandoku-renshu, judo uten partner.
• Tai-sabaki i par – én utøver leder, den andre følger, slik at man synkroniserer bevegelsene.
• Okuri-ashi-barai og yoko-tomoe-nage – utvalgte kast med partner, krever presis timing.
• Hikidashi og grep – «overdreven» uchikomi, bruk klapping og musikk for å kjenne tempoet og lære grunnleggende rytme.
• Bevegelig hikidashi – tren på avstand og rytme mens du beveger deg, gjerne med musikk, alle bevegelser skal være overdrevent store.
• Statisk uchikomi – gjenta kast bevegelser (for eksempel o-soto-gari) med 1 meters avstand mellom dere.
• Bevegelig uchikomi – kombiner teknikker i bevegelse og hold rytmen med partneren.
• Syklisk uchikomi – gjør en drill der du repeterer noen kast i en kontinuerlig syklus.
• Nage-no-kata – utfør kataer med fokus på rytme og tidsfølelse, gjerne til musikk.

Bountakis trekker paralleller til dans, både japansk kabuki og gresk syrtaki (zorba), og han påpeker at rytme og koordinasjon er universelle ferdigheter som kan overføres mellom idretter og kunstformer. Utøverne lærer å kjenne pulsen i teknikkene, akkurat på samme måte som når man øver på uchikomi eller kata. Målet er å få bevegelsene til å skje like naturlig som å gå eller løpe, altså som automatiserte handlinger.

Samtalene med de erfarne japanske trenerne viste at rytme er ikke et luksustillegg, men en nødvendighet i judo. Rytmen hjelper utøvere å finne det rette tidspunktet for å utføre en teknikk, å justere pusten slik at det blir kraft og flyt mellom egne og motstanderens bevegelser. Dessuten mente trenerne at rytmearbeid kan bidra til personlig vekst, fordi det gjør utøveren mer bevisst og fokusert. Og det er jo faktisk et uttalt og viktig mål for alle judotrening.

Trim for eldre

I den internasjonale EdJCO‑studien, Educational Needs for Coaching Judo in Older Adults, som samlet judo‑eksperter fra ulike land for å finne ut hva trenere trenger å kunne når de jobber med eldre, ble musikk nevnt i flere sammenhenger.

Ekspertene var opptatt av at eldre utøvere kan ha utfordringer med høyt blodtrykk, hjerteproblemer og stress, og de anbefalte at judotrenerne legger inn en tydelig avslutningsfase etter økten. I denne fasen foreslo de å kombinere lette avspenningsøvelser med klassisk musikk, fordi slike rolige melodier ser ut til å hjelpe kroppen med å falle raskere tilbake til et balansert hvileblodtrykk. Den rolige rytmen i musikken gjør at pulsen og pusten roer seg, noe som igjen kan gi en behagelig overgang fra fysisk aktivitet til mer ro.

Ekspertene påpekte også at mange eldre sliter med angst for å falle eller skade seg, samt føler seg usikre på nye øvelser. For å gjøre treningstimene mer lystbetonte og bygge et sterkt sosialt fellesskap, foreslo de å bruke bakgrunnsmusikk under deler av øktene. De nevnte alt fra klassisk musikk til gamle slagere, poplåter, barnesanger og andre kjente melodier, nettopp fordi kjente sanger kan vekke gode minner og skape et positivt miljø.

Slik bakgrunnsmusikk kan ha en skikkelig positiv effekt ved å redusere stress og negativt følelsesmessig trykk, senke opplevd anstrengelse og samtidig øke gleden ved å bevege seg. Når man kombinerer musikk med øvelser som gjøres i par eller i grupper, kan det dessuten legge til rette for sosial kontakt og samtale, noe som er viktig for å bekjempe ensomhet og styrke båndene i treningsgruppa.

Hensikten er ikke å lage en dansetime, men å bruke musikk som et verktøy for å gjøre judo mer tilgjengelig og lystbetont for eldre, samtidig som man oppnår mål som bedre balanse, styrke, kondisjon og sosial helse.

Framtidsvisjoner

Basert på forskning og erfaring finnes det alta flere måter judotrenere kan dra nytte av musikk på. For oppvarming og høyintensive deler av treningen kan man velge energisk musikk med raskt tempo (120–140 slag per minutt) og moderat til høy lydstyrke (ca. 80 desibel) for å øke puls, motivasjon og eksplosivitet.

Under teknikktrening, uttøying eller restitusjon kan rolig musikk med lavere tempo og volum hjelpe utøverne å slappe av og fokusere på presisjon. Når utøverne får mulighet til å velge eller påvirke musikken selv, øker ofte treningsgleden og indre motivasjon.

Musikken bør ikke forstyrre instruksjoner eller kommunikasjon på matta, og den bør tilpasses aldersgruppa, kulturell bakgrunn og personlige preferanser. I noen situasjoner er det jo rett og slett slik at stillhet kan være det aller beste.

Fremover kan trenere og forskere utforske nye muligheter som åpner seg på grunn av avansert teknologi. Bærbare sensorer og smarte høyttalere gjør det mulig å justere musikk, intensitet og tempo i sanntid etter utøvernes puls eller bevegelser. VR og spillbasert trening kan integrere musikk og rytme for å skape engasjerende og varierte økter. Men alt dette er nok ikke like relevant og aktuelt for alle som trener judo.

Konklusjon

Musikk og judo representerer på hver sin måte en balanse mellom kropp og sinn, struktur og kreativitet. Ved å eksperimentere med ulike typer musikk, lytte til utøvernes preferanser og tilpasse bruken til treningsmålene, kan trenere legge til rette for en mer helhetlig og inspirerende treningsopplevelse.

Kilder

• Burger, B., Thompson, M. R., Luck, G., Saarikallio, S., & Toiviainen, P. (2014). Hearing music moves: Full-body motion responses to listening to music. Frontiers in Human Neuroscience, 8, 903. https://doi.org/10.3389/fnhum.2014.00903
• Delleli, S., Ouergui, I., Ballmann, C. G., Messaoudi, H., Trabelsi, K., Ardigò, L. P., & Chtourou, H. (2023). The effects of pre-task music on exercise performance and associated psycho-physiological responses: A systematic review with multilevel meta-analysis of controlled studies. Frontiers in Psychology, 14, 1293783. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1293783
• Greco, F., Quinzi, F., Chiodo, S., Cerulli, C., Tranchita, E., Bertollo, M., & Emerenziani, G. P. (2024). The effects of pre-task music on choice visual reaction time in elite taekwondo athletes. Journal of Science and Medicine in Sport, 27(4),276–280. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2024.01.002
• Knutsen, R. (2018). Signalling orders given by taiko or hyōshigi. British Kendo Renmei.
• Lovret, F. J. (2015). Dojo reishiki. Taseki Publications.
• Matt, C. (2023, April 25). Judo’s musical connection: Exploring the intersection of martial arts and music. Judo Info Blog. https://judoinfo.com/judos-musical-connection-exploring-the-intersection-of-martial-arts-and-music
• Nuvance Health. (2022). Your brain on music: How music can enhance your workout and brain health.https://www.nuvancehealth.org/health-tips-and-news/how-music-can-enhance-your-workout-and-brain-health
• Ouergui, I., Jebabli, A., Messaoudi, H., Delleli, S., & Chtourou, H. (2023). The effects of tempo and loudness variations during warm-up with music on perceived exertion, physical enjoyment and specific performances in male and female taekwondo athletes. PLOS ONE, 18(4), e0284720. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0284720
• Palumbo, F., Ciaccioni, S., Guidotti, F., Forte, R., Galea, E., Sacripanti, A., & Tessitore, A. (2023). Educational needs for coaching judo in older adults: The EdJCO focus groups. Sports, 11(8), 143. https://doi.org/10.3390/sports11080143
• Polevaia-Secareanu, A. (2016). Training of judoists using the means of rhythmic education and music. Sport Science, 4,41–49. https://doi.org/10.15823/sm.2016.41
• Ross, J. M., & Balasubramaniam, R. (2014). Physical and neural entrainment to rhythm: Human sensorimotor synchronization. Frontiers in Human Neuroscience, 8, 576. https://doi.org/10.3389/fnhum.2014.00576
• Safaei, I., & Ghorbaninezhad, M. (2020). Effectiveness of energizing and relaxing music on performance of youth members of the Islamic Republic of Iran’s National Judo Team. Sport Psychology Studies, 8(30).https://doi.org/10.22089/spsyj.2020.7462.1798
• Shimizu, N., Umemura, T., Hirai, T., Tamura, T., Sato, K., & Kusaka, Y. (2013). Effects of movement music therapy with the Naruko clapper on psychological, physical and physiological indices among elderly females: A randomized controlled trial. Gerontology, 59(4), 355–367. https://doi.org/10.1159/000346763
• Taiko. (2024). I Wikipedia. Hentet 4. oktober 2025 fra https://en.wikipedia.org/wiki/Taiko
• Terry, P. C., Karageorghis, C. I., Curran, M. L., Martin, O. V., & Parsons-Smith, R. L. (2020). Effects of music in exercise and sport: A meta-analytic review. Psychological Bulletin, 146(2), 91–117. https://doi.org/10.1037/bul0000216
• Zelechowska, A., Kinsella-Shaw, J., & Sosnik, R. (2020). Auditory rhythms modulate postural sway and spontaneous movement. Music & Science, 3. https://doi.org/10.1177/2059204320974216