Oppvekst og utdanning
Jigoro Kano ble født i 1860 i Mikage (nå Kobe) i Japan som sønn i en velstående sake-bryggerfamilie. Faren hans verdsatte moderne utdanning og sørget for at Kano fikk privatundervisning fra ung alder.
Som barn gikk Kano på privatskoler i Tokyo og fikk tidlig engelskundervisning av utenlandske lærere. Han lærte seg flytende engelsk – faktisk førte han senere dagbøkene sine på engelsk – og studerte også tysk i løpet av skoleårene.
I 1877 begynte Kano på Tokyos keiserlige universitet (nå Universitetet i Tokyo). Der studerte han politikk, økonomi og filosofi, og i 1881–1882 fullførte han en akademisk grad i statsvitenskap og filosofi. Under studietiden oppsøkte han også jujutsu-instruktører for å fortsette kampkunsttreningen parallelt med sine akademiske studier. Denne kombinasjonen av fysisk trening og intellektuell utdanning skulle siden bli kjernen i hans livsprosjekt.
Akademiske interesser: pedagogikk, filosofi og språk
Kano var først og fremst pedagog av yrke og av lidenskap. Han hadde en dyp interesse for utdanningsfilosofi og tok til seg både østlige og vestlige idéstrømninger. Hans tenkning ble påvirket av tradisjonell japansk neo-konfucianisme, som vektla moral og selvkultivering, samtidig som han lot seg inspirere av moderne vestlige pedagoger som den amerikanske filosofen John Dewey.
Kano mente at utdanning var nøkkelen til samfunnets fremgang, og han er kjent for å ha uttalt at ingenting er viktigere enn å utdanne mennesker – ved å utdanne én person bidrar man til generasjoner framover. Dette humanistiske og fremtidsrettede synet formet hans pedagogiske filosofi.
Språk var et av Kanos interessefelt. Han behersket engelsk utmerket og leste og skrev på engelsk i tillegg til japansk. For å spre kunnskap internasjonalt engasjerte han seg i språkreformer.
Kano var medlem av Romaji Hirome-kai, et selskap som arbeidet for å fremme bruk av latinske bokstaver (romaji) i japansk skrift. Han bidro i 1908 til en revisjon av Hepburn-systemet for romanisering av japansk, for å standardisere skrivemåten.
I tillegg grunnla Kano allerede i 1882 en egen engelskspråklig skole kalt Koubunkan, hvor japanske studenter kunne lære engelsk av høy kvalitet. Han oversatte også tekster både til og fra japansk fra og til engelsk, noe som både finansierte hans prosjekter og bidro til å gjøre kulturell utveksling mellom Japan og Vesten enklere.
Kano var opptatt av filosofi, spesielt etikk og moral. Det kommer tydelig fram gjennom de to prinsippene han formulerte for judo: Seiryoku-zenyo (maksimalt utbytte av energi) og jita-kyoei (gjensidig velferd og nytte). Disse prinsippene handler om å bruke kreftene mest mulig effektivt og samtidig arbeide for fellesskapets beste. Selv om disse prinsippene oppsto i en judokontekst, hadde Kano en idé om at dette skulle gjelde for all menneskelig aktivitet, også utdanning og samfunnsliv.
Roller og reformer i Japans utdanningssystem
Etter å ha fullført universitetsutdanningen valgte Kano å gå inn i skoleverket, selv om familien i utgangspunktet hadde et håp om at han skulle skape seg en karriere i regjeringsadministrasjonen.
I 1882 begynte han som lærer ved Gakushuin, en eliteskole for adels- og hoffets barn i Tokyo. Han utmerket seg raskt som en engasjert og prinsippfast pedagog.
På Gakushūin opponerte Kano mot den servile og underdanige lærerrollen som var vanlig overfor adelens barn. Han mente at læreren måtte ha autoritet og respekt i klasserommet. Kano tok i bruk moderne pedagogiske metoder fra Europa og USA, og behandlet elevene med en blanding av disiplin og omtanke som etter hvert ga resultater.
I 1885, bare i midten av 20-årene, ble Kano utnevnt til rektor for Gakushuin. Dette gjorde ham til en av de yngste skolelederne i Japan.
Kano fortsatte å kombinere undervisning med reformarbeid. I januar 1891 fikk han en stilling i det keiserlige Undervisningsdepartementet (Monbusho), hvor han arbeidet med utdanningspolitikk.
Senere samme år dro Jigoro Kano til Kumamoto i den sørlige delen av Japan for å bli dekan og rektor ved den såkalt Femte høyere skole (senere en del av Kumamoto-universitet). Der fikk han også internasjonalt besøk i kollegiet – den kjente forfatteren Lafcadio Hearn underviste en kort tid ved skolen samtidig som Jigoro Kano var der.
I 1893 vendte Kano tilbake til hovedstaden og overtok som rektor for Tokyo høyere normalskole (Tokyo Koto Shihan Gakko). Denne institusjonen utdannet lærere for ungdomsskoler og videregående skoler, og under Kanos ledelse gjennomgikk den betydelige moderniseringer. Han satt som øverste leder for Tokyo Koto Shihan Gakko i mer enn 20 år (med et kort avbrudd rundt århundreskiftet).
Jigoro Kano gjennomførte en rekke innovative reformer i skolens kultur og struktur. Blant annet avskaffet han den strenge kvasi-militære disiplinen som preget mange skoler på den tiden, til fordel for et friere og mer tillitsbasert miljø på campus. Han innførte også frivillige skoleaktiviteter utenom pensum, fordi han anså helhetlig utvikling av elevene – både kroppslig, mentalt og moralsk – som et viktig mål.
En annen av Kanos store hjertesaker var å høyne nivået på utdanningen av lærere. Han forlenget varigheten på lærerutdanningsløpet ved normalskolen slik at det tilsvarte lengden på et universitetsstudium. Dette la grunnlaget for å oppgradere lærerskolene til fullverdige universiteter.
Faktisk regnes Tokyo høyere normalskole under Kano som en forgjenger til det som senere ble Tokyo Universitet for pedagogikk (Tokyo Kyoiku Daigaku) og i forlengelsen dagens Universitetet i Tsukuba. Denne profesjonaliseringen av lærerutdanningen fikk ringvirkninger over hele Japan og bidro til at japanske skoler fikk bedre kvalifiserte lærere.
Kano engasjerte seg også nasjonalt i utbygging av skolevesenet. Han tok initiativ til å opprette fylkesvise jenteskoler på videregående nivå, slik at også jenter fikk tilgang til høyere utdanning. Dette var en del av hans reformarbeid for å fremme utdanning for begge kjønn.
Kano var også pådriver for at Japan skulle dele sin utdanningskompetanse med naboland: I 1890-årene tok han initiativ til at japanske skoler og myndigheter aktivt hjalp Kina med å bygge opp moderne utdanningsinstitusjoner. Som et ledd i dette etablerte han en egen privatskole i Tokyo kalt Kobun Gakuin i 1899, der studenter fra Kina kunne følge undervisning. Dette var det første større programmet for internasjonale studenter i Japan, og hundrevis av kinesiske ungdommer – blant dem senere kjente navn som Lu Xun og Mao Zedong – studerte under Kanos beskyttelse i årene som fulgte.
Judo som en pedagogisk metode
Under Kanos ledelse ble judo raskt integrert i det japanske utdanningssystemet. Skolemyndighetene tok etter hvert i bruk judo som en form for kroppsøving i skoler og militærakademier.
Kano selv opprettet i 1911 Japans Amatør Sportsforbund (Dai Nippon Tai-iku Kyokai) og argumenterte sterkt for at fysisk fostring, inkludert judo, skulle inn i skoleplanen. I 1915 grunnla han et eget Institutt for kroppsøving ved Tokyo høyere normalskole. Hans innsats bidro til at fysisk aktivitet og idrett ble en naturlig del av moderne japansk utdanning, i kombinasjon med tradisjonelle akademiske fag.
Internasjonalt engasjement og reiser
Kano hadde et betydelig internasjonalt engasjement, både innen utdanning og idrett. Han foretok flere reiser utenlands for å lære og dele kunnskap. I 1899 mottok han et stipend fra myndighetene for å studere utdanning og idrett i Europa.
Han reiste samme høst med båt til Marseille og tilbrakte rundt ett år i Europa, der han besøkte ledende utdanningsinstitusjoner og idrettsorganisasjoner i blant annet Paris, Berlin, Brussel, Amsterdam og London. Denne studiereisen ga ham verdifull innsikt i vestlige pedagogiske metoder og idrettspraksiser, som han brakte med seg hjem til Japan i 1901.
I tillegg til offentlige institusjoner grunnla og ledet Kano også egne skoler. Parallelt med at han startet Kodokan i 1882, etablerte han Kano Juku, en privat internatskole (kostskole) der han tok inn unge gutter for å gi dem helhetlig dannelse. Elevene bodde under hans oppsyn, og målet var å bygge karakter og disiplin like mye som å formidle fagkunnskap. Denne typen personlig mentorskap reflekterte Kanos syn på utdanning som en livsform, ikke bare klasseromsundervisning.
Etter hvert ble Kanos prestisje som pedagog belønnet med nasjonale hedersverv. I 1921 ble han oppnevnt som medlem av det japanske Overhuset, noe som gav ham en politisk plattform til å tale utdanningens sak. Selv om dette var en mer seremoniell rolle, bekreftet det statusen hans som en høyt respektert samfunnsfigur og akademisk leder.
Kano fortsatte helt til sin død i 1938 å engasjere seg i utdanning og idrett. Han døde ombord på skipet Hikawa Maru på vei hjem fra et IOC-møte i Europa, 77 år gammel. Hans bortgang vakte stor sorg, men også refleksjon over alt han hadde oppnådd for japansk utdanning.
Publikasjoner og undervisningsmetoder
Gjennom sin karriere produserte Jigoro Kano en rekke publikasjoner og utviklet nye undervisningsmetoder som fikk varig betydning. Han skrev både på japansk og engelsk om judo, pedagogikk og idrett. Blant de mest kjente skriftene hans er:
- «The Contribution of Judo to Education» (1932) – en artikkel basert på en forelesning han holdt ved University of Southern California under OL i Los Angeles. Her argumenterte Kano for judoens verdi i skoleverket og beskrev hvordan judotrening fremmer fysisk helse, karakterdannelse og moralsk utvikling.
- «Principles of Judo and Their Applications to All Phases of Human Activity» (1934) – en forelesning holdt i Athen, der Kano utdypet hvordan judo-prinsippene Seiryoku-Zenyo og Jita-Kyoei kan anvendes langt utover judomatta, i arbeidsliv, utdanning og samfunnsliv generelt.
- «Judo and Physical Education» – Kano skrev flere essay og innlegg om forholdet mellom tradisjonell idrett og vestlig idrett. Han fremhevet at judo kombinerer det beste fra begge verdener: den moralske treningen fra budo (krigskunst) og den konkurranseidrettslige ånden fra vestlige sporter.
Allerede på 1890-tallet deltok Kano i internasjonale publiseringer; han forfattet i 1889 en av de første engelskspråklige beskrivelsene av jujutsu/judo sammen med en kollega i Transactions of the Asiatic Society of Japan. I perioden 1898–1903 redigerte han et japansk tidsskrift kalt Kokushi, og fra 1915 til 1918 utga han magasinet Judo, som fungerte som et forum for å spre judoens pedagogiske ideer. Mange av Kanos artikler og taler ble senere samlet og utgitt posthumt, for eksempel i antologien «Mind Over Muscle» (en samling av hans skrifter oversatt til engelsk).
I skolesammenheng promoterte Kano aktive læringsmetoder fremfor passiv pugging. Han oppfordret elevene til å delta i diskusjoner, fysisk trening og klubbaktiviteter for å utvikle samarbeidsevner og lederskap. Som rektor var han kjent for å gå energisk inn i klasserommene, demonstrere øvelser i gymnastikk, arrangere sportskonkurranser og selv delta når det trengtes. Han mente at en god lærer skulle være et forbilde ikke bare i kunnskap, men også i karakter og livsførsel. Kanos helhetlige tilnærming til undervisning – med vekt på mental, moralsk og fysisk fostring – ble toneangivende for japansk pedagogikk i første halvdel av 1900-tallet.
Til syvende og sist etterlot Jigoro Kano seg en dobbelt arv: Som grunnleggeren av judo ga han verden en ny olympisk idrett, men like viktig er rollen hans som pedagogisk reformator. Hans prinsipper lever videre både på treningsmatter rundt om i verden og i utdanningssystemet han var med på å forme. Han viste i praksis hvordan én manns visjon om utdanning kan få betydning i hundre år og for utallige mennesker – et ettermæle som få kan matche.
Kilder
- European Judo Union. (2018, 12. juni). Women Judo Network. Hentet fra https://www.eju.net/women-judo-network/
- Gottlieb, N. (2010). The Rōmaji Movement in Japan. Journal of the Royal Asiatic Society, 20(1), 75–88. http://www.jstor.org/stable/27756125
- International Judo Federation. (n.d.). KANO Jigoro (1860–1938). IJF Hall of Fame. Hentet fra https://www.ijf.org/history/hall-of-fame/96
- National Diet Library. (n.d.). Kano Jigoro. I Portraits of Modern Japanese Historical Figures. Hentet fra https://www.ndl.go.jp/portrait/e/datas/253/
- University of Tsukuba. (n.d.). Dr. Kano Jigoro, The Pioneer of Judo. Hentet fra https://www.tsukuba.ac.jp/en/about/history/kano/
Legg igjen en kommentar