Innovativ agonologi

Når vi hører ordet kampsport, er det lett å se for seg spektakulære kast, kraftige slag og dramatiske turneringer. Men det finnes et fagfelt som ser kamp i et helt annet lys.  Innovativ agonologi er navnet på denne nye vitenskapen.

Agonologi er en tverrfaglig vitenskap om strid og konflikt som studerer negative samarbeidsforhold. Begrepet omfatter alle aktiviteter der to eller flere aktører er involvert og minst én part hindrer den andre, uansett om striden foregår i dagliglivet, i konkurranse eller i væpnet konflikt. Agonologi beskrives som generell teori om kamp (“science about struggle”) og kalles også teorien om negativt samarbeid.

Innovativ agonologi oppsto rundt 2010 som en undergren av science of martial arts og kombinerer psykologi, fysiologi og etikk. Ikke bare handler den om hvordan du kan slå fra deg – den handler også om hvorfor du bør la være når det ikke er nødvendig.

I en pilotstudie der deltakerne fikk opplæring i judo, selvforsvarsteknikker, avspenning og konsentrasjon over åtte måneder, viste forskerne at et helhetlig treningsopplegg gjør utøverne mer bevisste på hvordan de bruker makt. Tenk deg et selvforsvarskurs der læreren ikke bare lærer deg å blokkere et slag, men også trener deg i å puste riktig under press og å ta etisk riktige valg. Det er nettopp slike vurderinger innovativ agonologi handler om.

Dette synes jeg er ganske spennende, for selv om vi så å si har sluttet med såkalte selvforsvarskurs, så ligner dette mye på det innholds vi kunne tilby på kursene vi holdt på begynnelsen av 2000-tallet.

Fra bryting til budo

Innovativ agonologi tar oss med helt tilbake til antikkens brytekunst og knytter den til moderne kampformer som judo og karate. I stedet for å se på kamp som kun fysisk kampferdighet, beskriver forskere det som en kulturell praksis som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler.

Her kan vi bruke judo som eksempel. Judo skulle ikke (kun) være et redskap for kamp og selvforsvar, men like mye en måte å dyrke selvkontroll og empati på. I dag bruker innovativ agonologi innsikt fra idrettsvitenskap for å vise hvordan slike kampformer kan være verktøy for sosial og personlig utvikling. Det handler mindre om å vinne, og mer om å vokse som person og medmenneske.

Kano, judo og etikk

Da Jigoro Kano i sin tid skapte judo, ønsket han at det skulle være et system for fysisk og moralsk oppdragelse, ikke bare en konkurranseform. Han hentet inspirasjon fra jujutsu, fjernet de farligste elementene og la til pedagogiske prinsipper. Forskere som sammenligner judo med innovativ agonologi ser at verdiene i Kanos metode, for eksempel selvutvikling og respekt for motstanderen, samsvarer med moderne tankegang.

Judo legger vekt på etikk, selvkontroll og ansvar. Et praktisk eksempel på dette er når barne- og ungdomsskoler i Japan bruker judo i kroppsøvingen, for å lære elevene samarbeid og selvdisiplin, i motsetning til aggressivitet.

Følelsesregulering og selvkontroll

Hva skjer med deg når du står på judomatta? En studie hvor 50 menn deltok i et seks ukers judoprogram, viste at judo ikke bare ga svette panner og ømme muskler. Treningen økte også deltakernes psykologiske robusthet og deres evne til å ta initiativ under press. Dette skyldes trolig at judo krever kontinuerlige og raske vurderinger av situasjoner. I judo er selvkontroll helt essensielt; du må reagere på motstanderens bevegelser uten å la følelsene ta overhånd. Deltakerne fortalte at de ble bedre til å uttrykke følelser etter å ha trent judo.

Personlighet og psykisk helse

Judo påvirker personligheten på en interessant måte. En tverrsnittsundersøkelse med kampidrettsutøvere fant at judoutøvere skårer høyere på åpenhet og samvittighetsfullhet, og lavere på nevrotisisme, enn gjennomsnittet. De rapporterte også lavere nivåer av angst og depresjon. Dette betyr ikke at judo kurerer psykiske lidelser, men treningens krav til fokus og disiplin kan bidra til bedre mestring av tanker og følelser. Et levende eksempel er historiene om ungdommer med sosial angst som blomstrer i judomiljøet: ved å lære å falle og reise seg bokstavelig talt, blir de tryggere på å takle motstand også i hverdagen.

Judo og hjernen

Det er ikke bare sinnet som styrkes; hjernen får også et løft. I en studie på eldre mennesker trente en gruppe judo to ganger i uken i tolv uker. Etter programmet hadde deltakerne bedre reaksjonstid i Stroop‑tester, bedre balanse og økt muskelstyrke. Blodprøver viste samtidig at nivået av BDNF, et protein som fremmer hjernens plastisitet, økte. Dette tyder på at judo både skjerper kognitiv funksjon og styrker kroppen.

Hos førskolebarn har judo vist seg å akselerere utviklingen av sentralnervesystemet og forbedre både kognitive og motoriske ferdigheter. Se for deg en seksåring som lærer å rulle og gjøre kontrollert fall; disse lekbaserte teknikkene trener koordinasjon og hjernens evne til å planlegge bevegelser.

Judo i skolen – mindre vold, mer empati

I Spania testet en videregående skole et judo‑program over tre måneder. Elever deltok i 24 økter med fallteknikker, kast og randori (sparring). Etter programmet rapporterte forskerne at elever hadde bedre fysisk og akademisk selvbilde, økt emosjonell intelligens og mindre aggressiv atferd.

Lærerne la merke til at elevene ble mer tålmodige og løste konflikter verbalt fremfor fysisk. Dette eksemplet viser judoens potensial som verktøy for å bygge et positivt klassemiljø og redusere mobbing. En av lærerne sa det på denne måten: «Elevene ser at de kan bruke styrken sin til å beskytte, ikke til å skade.»

Referanser

• Calmet, M., Pierantozzi, E., De Crée, C., & Crémieux, J. (2024). Judo and kata teaching: can personal expression be addressed before formal expression? Ido Movement for Culture, 24, 39–53. 
• Ciascioini, S., Lee, Y., Guidotti, F., et al. (2025). Combat sports and wellbeing: advancing health and inclusion in athletes and practitioners. Frontiers in Psychology, 16, 1587672.
• Doupona, M., & Capranica, L. (2024). Intergenerational judo: synthesising evidence- and eminence-based knowledge on judo across ages. Sports, 12(7), 177.
• Kalina, R. M. (2015). Agonology as a deeply esoteric science – an introduction to martial arts therapy on a global scale. Procedia Manufacturing, 3, 1195–1202. https://doi.org/10.1016/j.promfg.2015.07.198
• Kujach, S., Chroboczek, M., Jaworska, J., et al. (2022). Judo training program improves brain and muscle function and elevates the peripheral BDNF concentration among the elderly. Scientific Reports, 12, 13900.
• López‑Padial, D., Zurita‑Ortega, F., Ortega‑Franco, M., et al. (2023). Effectiveness of a judo intervention programme on the psychosocial area in secondary school education students. Sports, 11(8), 140.
• Pečnikar Oblak, K., et al. (2020). Benefits of judo practice for individuals with neurodevelopmental disorders: a systematic literature review. Sports, 12(7), 182.
• Sterkowicz‑Przybycień, K., & Sterkowicz, S. (2017). Possibilities and limitations of judo (selected martial arts) and innovative agonology. Archives of Budo, 13, 275–289.
• Strzałkowski, A., & Wolska, B. (2025). Judo exercises increase emotional expression, self-control, and psychological resilience. Frontiers in Psychology, 16, 1267864.
• Živković, P., & Bojanić, D. (2024). Aggression in crime and sports: a study on prisoners and amateur combat athletes in Türkiye. BMC Psychology.