Etter å ha lest hundrevis av artikler om judo, så har det slått meg at flere av judotrenerne – særlig i gamle dager – omtales som professor. Det har jeg lurt litt på, for jeg vet med sikkerhet at flere av dem aldri har hatt jobb ved et universitet. Men etter å ha undersøkt litt, skjønner jeg at dette har sin naturlige forklaring.
Fra sensei til “professor”
Da judo spredte seg fra Japan til Europa på begynnelsen av 1900-tallet, ble mange av de japanske judotrenerne omtalt som for eksempel “professor Kano”, “professor Koizumi” eller “professor Kawaishi”. Men disse mennene var ikke nødvendigvis universitetsprofessorer. Så hvorfor akkurat den tittelen?
Svaret ligger i språket og i kulturen. I Japan brukes ordet sensei (先生) om enhver lærer, trener eller fagperson man viser respekt for. Direkte oversatt betyr ordet noe i retning av «den som ble født før», altså en som har mer erfaring og innsikt. Man sier sensei både til lærere, leger, kunstnere og kampsportinstruktører.
Da judoens grunnlegger, Jigoro Kano, begynte å få internasjonal oppmerksomhet, lette vestlige oversettere etter et ord som kunne uttrykke den samme respekten. På europeiske språk fantes det ikke noe begrep som tilsvarte sensei, men ordet professor – som betyr «den som underviser», traff ganske godt. Dermed ble sensei til «professor» i de fleste oversettelser.
I fransk judo-litteratur ble Mikinosuke Kawaishi omtalt som professeur Kawaishi, og i Storbritannia ble Gunji Koizumi kjent som professor Koizumi. Når japanske judolærere kom til nye land, var det vanlig at klubbene trykte plakater som reklamerte for «professor [sett inn et passende navn] fra Japan». Det signaliserte autoritet og dannelse som var to viktige verdier i etterkrigstidas Europa.
Et uttrykk for respekt og status
I Japan hadde en sensei høy sosial status, omtrent som en professor i Vesten. Da japanske lærere reiste til utlandet, ønsket vertene å vise dem samme respekt. Å kalle dem «professor» ble derfor både en slags æresbevisning og en kulturell oversettelse. Man ville liksom vise at man gjorde stas på judotrenerne, og at man hadde en form for respekt for det de sto for. Dette passet dessuten godt med hvordan judo ble presentert i Europa – som en intellektuell og pedagogisk disiplin, ikke bare en kampform.
Judoens grunnlegger Kano var selv utdannet ved Tokyo Imperial University. Han var også Japans første representant i Den internasjonale olympiske komité. Når europeere kalte ham professor Kano, var det faktisk ikke helt feil – men tittelen ble etter hvert brukt om alle som fulgte i fotsporene hans, uansett om de hadde formell utdanning eller ei.
Når vi i dag leser om professor Koizumi eller professor Kawaishi, er det derfor viktig å huske at dette ikke handler om akademiske grader. Ordet var en høflig og respektfull måte å si sensei på – en tittel som rommet både lærdom, erfaring og menneskelig autoritet.
Kilder
Brousse, M., & Matsumoto, D. (2005). Judo: A sport and a way of life. Routledge.
Kano, J. (1986). Mind over muscle: Writings from the founder of judo. Kodansha International.
Koizumi, G. (1960). My study of judo. W. Foulsham & Co.
Matsumoto, D., & Konno, J. (2011). The history and development of judo. International Judo Federation.
Watson, B. (2018). The father of judo: A biography of Jigoro Kano. Kodansha USA.
