Hopp til innhold
Hva er verdens mest populære kampsport?

Hva er verdens mest populære kampsport?

Publisert: Oppdatert: Lesetid: 5 minutter å leseSkriv en kommentar

Hva er verdens mest populære kampsport? Er det karate, taekwondo, MMA (hvis det kan kalles én kampsport) eller brasiliansk jujutsu? Kanskje det er judo? Man skal ikke gruble lenge over svaret, før man skjønner at det er vanskelig å svare på – og uklart hva det egentlig spørres om.

Det mest åpenbare stedet å starte er med antall utøvere. Karate anslås gjerne til rundt 100 millioner utøvere globalt. Taekwondo oppgis til rundt 70-80 millioner. Judo ligger et sted mellom 20 og 50 millioner med utøvere i mer enn 200 land.

Det gir jo en ganske grei rangering. Men det er her problemene begynner, for disse tallene måler ikke det samme. Noen tall baserer seg på medlemslister i forbund. Andre tall inkluderer alle som på en eller annen måte har deltatt i aktivitet. Noen er omtrentlige globale anslag. I tillegg varierer det hva som regnes som «en aktiv utøver». En 10-åring som trener én gang i uka i et år, telles gjerne på samme måte som en voksen som trener fire økter i uka over ti år – og atter andre teller utøvere som kun er registrert i et forbund, men som overhodet ikke møter på trening i det hele tatt.

Tallene er altså ikke bare usikre. De er baserer seg på helt ulike måter å telle på. Hvis man likevel forsøker å lage en enkel rangering basert på «flest mennesker involvert», ser den omtrent slik ut:

  • Tai chi og beslektede kampformer har flere hundre millioner utøvere, hovedsakelig i Kina
  • Karate, rundt 100 millioner
  • Taekwondo, rundt 70-80 millioner
  • Judo, mellom 20 og 50 millioner

Dette er kampsporter som er kjent over hele verden. Man kan si at de fungerer som massebevegelser. Over store deler av verden er de integrert i skoler, fritidstilbud og folkehelsetiltak. Endrer man perspektiv til organisert idrett, forskyves bildet.

Judo og taekwondo er blant de mest sentraliserte kampsportene i verden. International Judo Federation organiserer over 200 nasjonale forbund og har et relativt enhetlig gradssystem, konkurransestruktur og regelverk. Taekwondo har en tilsvarende global standardisering gjennom World Taekwondo.

Karate, derimot, er fragmentert i en rekke stilarter og organisasjoner. Det betyr ikke at karate er mindre utbredt, men at det er vanskeligere å telle på en konsistent måte.

En annen rangering, basert på institusjonell struktur, vil derfor kunne se annerledes ut enn den som kun baserer seg på antall folk som driver med en kampsport.

Hvis man snevrer ytterligere inn til aktiv konkurransedeltakelse, skjer det nok en justering av antall utøvere.

I de fleste kampsporter er det et betydelig gap mellom hvor mange som trener, og hvor mange som konkurrerer. Studier av idrettsdeltakelse viser at frafallet er betydelig, særlig i barne- og ungdomsidrett. Dette gjelder også kampsport.

I judo er dette tydelig. Den globale basen er stor, men en relativt liten andel deltar regelmessig i konkurranser. Det samme gjelder karate og taekwondo.

I denne kategorien vil kampsporter med sterk konkurransekultur, som boksing og MMA, fremstå som mer «aktive», selv om de totalt sett har færre utøvere.

Ser man i stedet på publikum og synlighet blir rangeringen enda en gang annerledes. Profesjonell boksing og MMA dominerer i mediebildet. Her måles ikke deltakelse, men oppmerksomhet. Pay-per-view, TV-rettigheter og digitale visninger gir et helt annet bilde av hva som er populært.

Det er derfor fullt mulig å hevde at MMA er verdens mest populære kampsport, hvis man definerer popularitet som global medieeksponering. Men det er et annet spørsmål enn hvor mange som faktisk trener.

Det er også verdt å nevne et mer sjeldent brukt perspektiv: varighet. Hvor lenge blir folk i aktiviteten?

En kampsport med lav terskel for innmelding kan få høye tall, men også høyt frafall eller gjennomstrømning. Andre kampformer kan ha lavere rekruttering, men høyere grad av livslang praksis.

Her finnes det lite presis statistikk, men mye tyder på at kampsport som judo og brasiliansk jujutsu i større grad tiltrekker voksne utøvere som blir værende over tid, sammenlignet med mange barne- og ungdomsdominerte aktiviteter. Dette er vanskelig å måle, men relevant hvis man forsøker å si noe om reell popularitet.

Til slutt sitter man igjen med et mer grunnleggende problem. Popularitet er ikke én størrelse; det er minst fire:

  • Flest som har vært innom.
  • Flest aktive utøvere.
  • Flest konkurranseutøvere.
  • Størst publikum.

I tillegg kunne man lagt til varighet, institusjonell styrke og kulturell betydning. Når disse blandes sammen, oppstår behovet for enkle svar. Men de enkle svarene skjuler mer enn de forklarer.

Det er i dette landskapet er judo interessant. Ikke fordi judo vinner noen av kategoriene entydig, men fordi judo plasserer seg stabilt og relativt høyt i mange av dem. Det er ikke den mest synlige kampsporten. Ikke den mest kommersielle. Ikke den største i rene volumtall. Men det er en av de mest geografisk utbredte. En av de mest institusjonelt forankrede. Og en av de mest stabile over tid.

Da Jigoro Kano etablerte judo i 1882, var det ikke primært som konkurranseidrett, men som et pedagogisk system. En metode for å utvikle mennesker gjennom strukturert praksis. Dette gjorde judo kompatibelt med skolesystemer, universiteter og offentlige institusjoner, noe som igjen bidro til den globale spredningen.

Spørsmålet om hvilken kampsport som er mest populær, lar seg altså besvare. Men bare hvis man først bestemmer seg for hva man mener med popularitet.

Kilder

Crane, J., & Temple, V. (2015). A systematic review of dropout from organized sport among children and youth. European Physical Education Review, 21(1), 114–131. https://doi.org/10.1177/1356336X14555294

European Judo Union. (2023). We are now getting closer to train like the rest of the worldhttps://www.eju.net

Gitnux. (2024). Martial arts statisticshttps://gitnux.org/martial-arts-statistics/

International Judo Federation. (2023). IJF annual report and global datahttps://www.ijf.org

Kano, J. (2005). Mind over muscle: Writings from the founder of judo (Original work published 1986). Kodansha International.

Lan, C., Chen, S. Y., & Lai, J. S. (2013). Relative exercise intensity of Tai Chi Chuan is similar in different ages and gender. The American Journal of Chinese Medicine, 31(3), 387–395.

World Taekwondo. (2023). About World Taekwondohttps://www.worldtaekwondo.org

World Karate Federation. (u.å.). About WKFhttps://www.wkf.net

Skriv en kommentar

Skriv en kommentar