Golden Square Dojo

Vi befinner oss i London, rundt år 1900. I gatene hører vi lyden av hester og vogner som klaprende beveger seg over brosteinen i nærheten av Piccadilly Circus. Den velkjente smogen som er så typisk for London, et resultat av den industrielle revolusjonen, ligger som et lokk over bygatene.

Vi zoomer oss inn mot et kjellerlokale i Golden Square, for der samles nysgjerrige briter for å lære noe de aldri har sett før. En liten bebrillet, japansk mann i hvit drakt kaster rundt på folk som er. dobbelt så store som ham. Mannen heter Sadakazu Uyenishi, og han har nettopp åpnet Storbritannias aller første jujutsu-dojo.

Dette er starten på en fortelling som handler om militær trening, kvinnelig selvforsvar, suffragetter med klubber gjemt under kjolene, og en kampsportrevolusjon som vi finner spor av den dag i dag.

Uyenishi – fra Osaka til London

Sadakazu Uyenishi ble født i Osaka i 1880. Rundt 1900 ble han invitert til England av ingeniøren E. W. Barton-Wright som hadde en visjon om å kombinere japansk og europeisk selvforsvar. Barton-Wright startet “Bartitsu Club” som mange av oss drar kjensel på fra bøkene om Sherlock Holmes. Her ble Uyenishi en av hovedinstruktørene sammen med Yukio Tani.

Da Bartitsu-prosjektet til Barton-Wright krasjlandet i 1902, ble Uyenishi likevel værende i London. Han opptrådte under navnet “Raku” i britiske varietéer og på diverse kamparenaer. Etter hvert ble han kjent som «jujutsumesteren fra Japan». Han var, ifølge samtidige kilder, teknisk briljant, pedagogisk, og han kunne være en showman når det trengtes.

I 1903 åpnet han sin egen dojo midt i London.

Golden Square Dojo

Dojoen lå i 31 Golden Square, et steinkast fra Piccadilly. Stedet ble raskt kjent som Golden Square Dojo og var noe helt nytt: et sted der britiske menn (og etter hvert kvinner) lærte japansk kampkunst av en som faktisk kunne kampformen.

Uyenishi underviste med stor entusiasme. Han fikk utgitt en bok, «Text-Book of Ju-Jutsu as Practised in Japan», som gjorde teknikkene hans tilgjengelig på engelsk, og han tiltrakk seg både utøvere og tilskuere. Dojoen ble et slags fysisk kulturhus der kroppsbeherskelse, disiplin og østlig filosofi møtte det britiske dannelsesidealet.

Men det som virkelig løftet ryktet om Golden Square Dojo ut av lokalene og inn i historiebøkene, var det som skjedde utenfor matta.

Militæret melder sin interesse

Uyenishi ble kontaktet av britisk forsvar for å demonstrere jujutsu for soldater. Han dro til Aldershot, den britiske hærens treningssenter, og der underviste han offiserer og nærkamp-instruktører. Han viste frem teknikker som tomoe-nage og ude-garami, og soldatene som var mer vant til bajonett og boksehansker, fikk nok et aldri så lite kultursjokk.

På Windsor-kasernen utfordret en korporal Uyenishi til kamp foran 1500 tilskuere. Kort fortalt ble det kort prosess: Korporalen fløy over hodet til Uyenishi, og publikum eksploderte i applaus.

Blant tilskuerne var general Robert Baden-Powell som senere skulle starte speiderbevegelsen. Jujutsu gjorde inntrykk, og det sies at speidermerkene hans fikk en egen «Master at Arms»-kategori takket være nettopp denne opplevelsen.

Damer i kamp

Noe av det som virkelig gjorde Golden Square unik, var hvordan dojoen åpnet dørene for kvinner. Allerede i 1903 startet Uyenishi egne jujutsu-grupper for damer. Dette var ikke noe man var vant til i det edwardianske London! Kvinnene møtte opp i vide treningsbukser og tunika, og lærte å låse, kaste og unnvike på samme måte som mennene.

Uyenishi var tydelig på at kvinner hadde naturlige fordeler i jujutsu – hurtighet, balanse og presisjon. Filosofien hans var tydelig: En liten person som utnytter kraften til motstanderen sin, kan overvinne selv den største motstander. Det ga mening, spesielt for de kvinnene som begynte å se jujutsu som noe langt mer enn mosjon.

Jujutsu ble rett og slett trendy. Varieté-stjerner som Marie Studholme poserte i jujutsu-kast på postkort. Avisene skrev om «jujitsu parties». Og snart tok det hele en mer alvorlig og politisk vending.

Edith Garrud

Edith Garrud, en av Uyenishis elever, videreførte undervisningen i jujutsu da han reiste tilbake til Japan i 1907. Sammen med sin ektemann, William, drev hun dojoen videre. Han underviste mensen, og hun tok ansvar for opplæringen av kvinner og barn.

Men Edith Garrud hadde større planer. Hun engasjerte seg i suffragettenes kamp for stemmerett, og i 1908 demonstrerte hun jujutsu for selveste Emmeline Pankhurst (politisk aktivist og leder av den britiske suffragettebevegelsen). Det tok ikke lang tid før hun organiserte egne treninger spesielt for WSPU-medlemmer, de mest radikale av stemmerettsforkjemperne.

Edith Garrud trente opp en egen «bodyguard-enhet» for suffragettene. Dette var kvinner som brukte jujutsu og små køller (gjemt under kjolene!) til å forsvare lederne sine fra å bli angrepet eller arrestert. De kjempet seg ut av politigrep, slo tilbake og – ikke minst – holdt de pressen i ånde med sine aksjoner.

Edith ble en legende, og hun har jeg viet en hel episode av podcasten til.

Overgangen til judo – og en stille sorti

Utover 1920-tallet begynte «den moderne judoen» å gjøre sitt inntog i Storbritannia. Gunji Koizumi og Yukio Tani etablerte London Budokwai, og etter et besøk av Jigoro Kano selv ble klubben omgjort til en ren judoinstitusjon.

Golden Square Dojo forsøkte å holde tritt med den nye judoen. Garrud underviste videre, annonserte i aviser og tilbød til og med korrespondansekurs (brevkurs) i jujutsu. Men trenden var tydelig, judo tok over. Nye utøvere ville ha sport, konkurranser og graderinger – ikke nødvendigvis selvforsvar og armlåser mot innpåslitne menn.

Rundt 1928 trakk Garrud-paret seg tilbake. Bygningen i Golden Square ble revet i 1930. Og slik forsvant den fysiske dojoen, men arven og fortellingene levde – og lever – videre.

En arv som fortsatt lever

Golden Square Dojo påvirket hvordan britiske soldater trente nærkamp. I Golden Square Dojo viste man at en kvinne kunne ta kontroll over egen kropp og eget liv. Treningen her la på mange måter grunnlaget for judoens utbredelse i Storbritannia og Europa.

I lokalene til Golden Square Dojo lærte man at kampformer kunne være mer enn sport og selvforsvar. Jujutsu kunne være et sosialt verktøy.

Neste gang du går på matta, kan du jo sende en vennlig tanke til Uyenishi og Garrud. Historien deres er viktig en del av vår kultur, og de var med på å påvirke hvordan vi her i Vesten ser på kampformer.

Kilder

• Brough, D. (2020). The Golden Square Dojo and its place in British jujutsu history. Martial Arts Studies, 10, 66–72. https://doi.org/10.18573/mas.113
• Callan, M., Heffernan, P., & Spenn, A. (2018). Women’s jujutsu and judo in the early twentieth-century: The cases of Phoebe Roberts, Edith Garrud, and Sarah Mayer. The International Journal of the History of Sport, 35(6), 530–553. https://doi.org/10.1080/09523367.2018.1544553
• Kurchak, S. (2015, October 7). Edith Garrud and the jiu jitsu of the suffragette movement. VICE. https://www.vice.com/en/article/edith-garrud-and-the-jiu-jitsu-of-the-suffragette-movement
• Williams, R. (2012, June 25). Edith Garrud: A public vote for the suffragette who taught martial arts. The Guardian. https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2012/jun/25/edith-garrud-suffragette-martial-arts
• Wolf, T., & Wolf, K. (2013). Edith Garrud: The Suffragette Who Knew Jujutsu. Lulu.com