Drammen Judo Club ble stiftet 14. februar 1971, med Svein Carlo Bjerke som formann og Thor Kirkesæther som nestformann, og med 15 registrerte medlemmer. Bjerke og Kirkesæther hadde uavhengig av hverandre gått med planer om å starte hver sin judoklubb i Drammen. Da de ble oppmerksomme på hverandre, synes de det var naturlig å slå seg sammen i stedet.
Det er i alle fall sånn Thor Kirkesæther la det fram i lokalavisa Fremtiden året etter. Det stemmer også godt med det Svein Carlo Bjerke fortalte til en annen avis drøyt ett år etter stiftelsen. Da forklarte Bjerke at han hadde vært aktiv i en judoklubb på Romerike før han flyttet til Lahell. Bjerke sier at han ikke ville gi slipp på judo, og at han og Kirkesæther fikk «hovedæren» for at Drammen fikk sin egen klubb.
Thor Kirkesæthers egen artikkel fra 1977 legger til at Carl August Thoresen også var en sentral person i den første tida. Thoresen oppgis å representere Norges Judoforbund, men han var også medlem i NJJK på denne tida. Etter hvert meldte Thoresen overgang til Drammen Judo Club før han endte i Lier judoklubb som ble startet i 1978.
Kirkesæther oppgir selv 14. februar 1971 som stiftelsesdato for Drammen Judo Club, mens DT-BB skriver at klubben ble stiftet «på dagen» ett år tidligere i en artikkel som ble publisert 16. mars 1972. Fremtiden, som også skrev om klubben tidligere samme vår, oppgir at klubben ble «offisielt startet» 10. januar 1972, bare tre dager før den første treningen på Fjellheim.
Jeg har valgt å bruke 14. februar 1971 som stiftelsesdato, siden denne datoen kommer direkte fra Thor Kirkesæther og gjentas i to av hans egne artikler om Drammen Judo Club.
Bjerke ledet klubben i drøyt ett år, med Kirkesæther som sin nestkommanderende, før han i juli 1972 flyttet fra Drammen. Han var med på å starte Namsos judoklubb samme år. Uansett, nå overtok Thor Kirkesæther som formann, og på klubbens første årsmøte 15. januar 1973 ble han valgt permanent til vervet. Det var starten på flere år som primus motor og alt-mulig-mann i Drammen Judo Club.
Mye av informasjonen her er hentet fra lokalaviser. Kildehenvisningene er lagt inn nederst i artikkelen slik at det ikke bryter opp teksten for mye. Jeg var bare medlem i klubben i årene 1983-1989. Derfor kan det være enkelte feil og mangler i artikkelen. I så fall er det helt supert om du vil hjelpe – skriv en kommentar i kommentarfeltet, så retter jeg opp det som trengs.
Fjellheim, wienerbrød og togbilletter
Etter et informasjonsmøte startet den første judotreninga, torsdag 13. januar 1972, i den gamle gymsalen på Fjellheim skole. Ved brev datert 6. januar 1972 hadde klubben fått beskjed fra kommunens utvalg for tildeling av idrettsanlegg om at den kunne disponere lokalet. Det var altså bare en uke før første trening!
Oppstarten var på ingen måte beskjeden. Selveste Willem van der Heijden og Hans Petter Andreassen kom på besøk. Begge hadde svart belte, og sammen med Petter Lind og Jan Jansen holdt de oppvisning for potensielle nye judomedlemmer i Drammen.
Wim van der Heijden ble klubbens sjefstrener, med Hans Petter Andreassen og Carl August Thoresen som assistenter, og i nesten to år kom de til Drammen omtrent én gang i uka for å undervise. Betalingen deres var typisk for tida de levde i: togbilletter, kaffe på termos og noen wienerbrød.
Det første mattearealet til Drammen Judo Club var bare 25 kvadratmeter. Mattene var på lån, så det var på ingen måte en varig løsning. Klubben bestilte nye judomatter til 10 000 kroner. (Noen kilder oppgir 11 000 kroner.) For å dekke utgiftene måtte man ta opp lån, og styret stilte som kausjonister. Klubben fikk dermed etter hvert lagt ut 72 kvadratmeter matter, og noen år senere hele 156 kvadratmeter.
Situasjonen var likevel ikke helt stabil. Allerede etter noen måneders trening, fryktet klubben at de skulle bli kastet ut av gymsalen på Fjellheim. Det var andre foreninger som også trengte lokaler. Heldigvis gikk det bra, og Fjellheim skole forble klubbens faste hjem i tretti år framover. Skolen skulle for øvrig senere bli nedlagt som ungdomsskole og lagt ut for salg, uten at det ble noe av det. Fjellheim fortsatte som klubbens hjem. Etter hvert fikk de flytte over til den nye gymsalen som hadde både jente- og guttegarderobe, større plass og til og med en scene.
Klubben ble midlertidig tatt opp i Norges Judoforbund 3. mai 1972, med endelig godkjenning på generalforsamlingen senere samme år. Tre av klubbens medlemmer tok NJFs A-kurs våren 1972, og i oktober/november samme år fulgte B-kurs etter, som Kirkesæther selv formulerte det, «stort påtrykk» fra Hans Petter Andreassen.
Medlemstallet svingte en del i starten. Allerede i slutten av januar 1972 var klubben oppe i rundt 50 medlemmer i alderen 10 til 55 år, hvorav 5 kvinner. En drøy måned senere oppga en annen avis et lavere tall, rundt 40 medlemmer.
Ujevne medlemstall handler kanskje om den gjennomtrekk-problematikken Kirkesæther beskriver: mange sluttet så snart det gule beltet var i boks. Uansett var den langsiktige trenden klar. Klubben vokste sakte, men sikkert, og DJC passerte 100 registrerte og betalende medlemmer i 1977. Det var også tidlig planer om en egen kvinnegruppe, på en tid da bare 17 judoklubber var registrert i hele Norge. Et øyeblikksbilde fra våren 1977 viser aktivitetsnivået: 40 utøvere var da oppe til gradering, fordelt på 24 til gult belte, 13 til oransje og 3 til grønt. Året etter hadde tallet steget videre: 77 beståtte graderingsprøver våren 1978, det høyeste siden klubben ble stiftet i 1971.
Aldri har interessen for judosporten vært større enn den er i dag sier formannen i Drammen judoklubb, T ho r Kirkesæther
Norsk Judo, nr. 1 – 1978
På det meste hadde klubben 183 medlemmer; i 1992 var tallet nede i rundt 60 betalende.
Kirkesæther som kontinuitetsbærer
Gjennom hele 1970- og 80-tallet var det Thor Kirkesæther som var selve navet i klubben. Han var leder, trener, coach, turoperatør og dommer i én og samme person. Allerede i 1992 skrev han selv at han «flere ganger» hadde bedt om avløsning, uten at noen ennå hadde tatt over vervet . Det ble utallige turer rundt på østlandet i hans beige Mazda 323, og nattogene til Trondheim og Bergen hadde ofte Kirkesæther og en gjeng unge drammensere med til både Vestkystcup og Trøndercup.
Da jeg begynte å trene judo i DJC, var det Erik Johansen som hadde ansvar for nybegynnerne, men de gangene Thor stilte opp som vikar, var det helt spesielt. Han hadde en naturlig autoritet og karisma – og ikke minst: svart belte!
Allerede sommeren 1978 hadde de tre Buskerud-klubbene DJC, Budo-Drammen og Bergkameratene, med Holmestrand Judoklubb som assosiert medlem, gått sammen om å danne et judoutvalg med Kirkesæther som formann.
Buskerud har fått sitt utvalg for judo. Formann er Thor Kirkesæther fra Drammen.
Norsk Judo, nr. 1 – 1979
Lørdag 16. november 1991 ble Kirkesæther gradert til 2. dan, 62 år gammel. Graderingskommisjonens leder, Per-Arne Grime, omtalte presentasjonen i Judomagasinet. Det var ingen diskusjon om resultatet, og Grime skrev at han personlig ville ha tatt av seg hatten for Kirkesæthers prestasjon.
Klubben markerte sitt eget 20-årsjubileum med et barne- og ungdomsstevne på Fjellheim skole: 127 påmeldte og 110 som faktisk startet, fra 14 klubber – størst var Ippon Judo Klubb med 20 deltakere.
Drammen Judo Club ble aldri først og fremst en klubb dominert av store seniorresultater. Barn og ungdom var, som Kirkesæther selv formulerte det, klubbens varemerke.
Likevel kom det noen sportslige resultater for de eldre utøverne også: Gunn Berit Ulven vant en junior-NM-tittel, og klubben sto bak eller var involvert i arrangementer som NM for gutter (1977), NM i lag for kvinner og menn, NM for kvinner, Ungdommens lagturnering, landskamp mellom Norge og Danmark, og nordisk mesterskap i samarbeid med Buskerud Judokrets. Ved NM for gutter tok DJC to bronsemedaljer, ved de talentfulle unggutta Gisle Strand og Dag Braathen.
Lokalavisene ga jevnlig et lite gløtt inn i den daglige aktiviteten på Fjellheim gjennom 1980-årene. Og var det noe jeg husker Thor Kirkesæther var opptatt av, så var det å informere de to lokalavisene i Drammen, Fremtiden og DT-BB, om smått og stort av det vi hadde vært med på. Det var ikke så nøye om resultatene var topp. Alt skulle med: resultater, referater, kurs, besøk på treninger. Her var også Haakon Hallingstad en svært viktig bidragsyter. Svært mange av sakene i lokalavisene var rett og slett skrevet av ham – enkelt for avisa og gull verdt med tanke på omtale og omdømmet til judo i byen.
Drammen Judo Club hadde tre dommere som dømte judokamper på høyt nivå og med gode tilbakemeldinger. Det var selvsagt Thor Kirkesæther, men også Haakon Hallingstad og Erik Johansen. De tre ble omtalt som Buskeruds eneste dommere på dette nivået. Hallingstad ble tatt ut av Norges Judoforbund til å dømme Nordisk mesterskap for junior i Reykjavik. Hallingstad hadde da vært i klubben lenge.
Erik Johansen var på denne tiden også formann i Buskerud Judokrets, med blant andre Pål Herlofsen fra Lier Judoklubb som varamann i styret. Samarbeidet var i det hele tatt godt og nært mellom Drammen og Lier – lenge før de offisielt slo seg sammen i 2025.
Drammen Budo var også en lokal klubb som eksisterte samtidig som Drammen Judo Club, stiftet i 1972, ett år etter DJC. De holdt til på den andre siden av byen (nærmere Landfalløya, for de lokalkjente). Forholdet mellom klubbene var vennskapelig. De var på hverandres treninger, slik det var vanlig mellom judoklubber i denne perioden selv om de naturligvis også målte krefter på matta. Sommeren 1977 omtales Drammen Budo som byens nest største klubb, med Leif Larsen som formann siden starten. Fra februar 1977 kom det en tredje klubb i byen: Drammen Røde Kors Sykepleierskoles Judoklubb, der jentene utgjorde majoriteten av over 150 medlemmer. Det var godt samarbeid mellom klubbene, og blant annet DJCs Haakon Hallingstad står oppført som trener for Drammen Røde Kors Sykepleierskoles Judoklubb.
Kretsmesterskapet i Drammenshallen i 1982 samlet hele 126 utøvere fra kretsens syv klubber. Drammen Budo tok flest gull totalt, men Drammen Judo Club hadde den store favoritten i dameklassen, Ingunn Wright, som slo den rutinerte Ann Hopkinson fra Lier.
Samme høst uttalte kretstrener Haakon Hallingstad at Buskerud-judoen slet med for få kvalifiserte trenere. Han trakk fram Ingunn Wright som et av kretsens store håp. Hun var da nettopp tatt ut på landslaget, og hadde bronse fra NM i bagasjen.
Det var også da flere av klubbens utøvere ble tatt ut til landslagssamling for juniorer: Ken Ivar Myhrvold, Morten Jensen, Henning Horne og Gun Berit Ulven. Buskerud Judokrets var på denne tida den mest aktive kretsen i landet på kursfronten, med fem kurs og 125 deltakere – og Drammen Judo Club var en sentral klubb i kretsen.
Et høydepunkt i disse årene var at Norgesmesterskapet i judo i 1984 faktisk ble arrangert i Drammenshallen. Inger Lise Solheim fra Marienlyst Judoklubb tok kongepokalen, men lokalt markerte Ingunn Wright fra Drammen Judoklubb seg mest. Hun ble kåret til beste lokale utøver i mesterskapet, til tross for en bronsefinale hun selv var noe skuffet over.
Wright dukker for øvrig opp gjentatte ganger i avisene disse årene. Ingunn blir omtalt som en av klubbens lovende utøvere sammen med Eva Eknes allerede i 1982, og med gull i −61 kg-klassen i Blindern Cup i februar 1985. Samme høst 1984 ble Olav Tveiten fra Drammen Judo Club tatt ut i landslagsstallen etter flere år med skader og avbrekk fra treninga. Drammen Judo Club stilte med lag i NM 1985, med en delt tredjeplass etter tap for Landøya og seier over Asker. Laget besto av Hilde Skogholt, Ellen Bøe, Lisbeth Andreassen, Line Pettersen (søsteren min) og Lise Åserud, i tillegg til Wright selv. På denne tida hadde jeg begynt å trene i gymsalen på Fjellheim, så dette er navn jeg husker godt. Jeg husker også at det var veldig god stemning i klubben, og det føltes trygt å trene her for en litt usikker 12-13-åring.
At Drammen Judo Club var opptatt av barn og bredde, kommer også til uttrykk i en reportasje fra kretsmesterskapet på Fjellheim samme høst, altså i 1985. Da kan vi lese en artikkel om flere unge jenter i klubben, blant dem 11 år gamle Silje Solberg og 13 år gamle Anita Tiller-Hansen. Jentene skryter av trenerne sine Thor Kirkesæther og Haakon Hallingstad.
En av dem som fant veien til judo nettopp gjennom Drammen Judo Club i disse årene, var Jan Eirik Schiøtz. Han startet som en engasjert judopappa til Morten Schiøtz, og satt som leder eller styremedlem i DJC i ni år. Deretter ledet han Buskerud Judokrets i fire år, før han til slutt ble NJFs president fra 2003 til 2009. Han ble med det forbundets lengstsittende president gjennom seks sammenhengende år. Schiøtz gikk bort i januar 2025, og Norges Judoforbund skrev et minneord om ham der nettopp starten som judopappa i Drammen trekkes fram.
Splittelsen: Konnerud IL – Judogruppa
Rundt 1990 endret judomiljøet i Drammen seg. En gruppe utøvere etablerte Konnerud IL – judogruppa. Flere utøvere og trenere med bakgrunn fra Drammen Judo Club ble sentrale i den nye gruppa. Jarne Byhre, Kawal Kahlon og meg selv var blant utøverne som meldte overgang til ny klubb. Sven-Ove Johansen og Haakon Hallingstad var sentrale ledere og trenere i denne prosessen.
I praksis ble det etablerte judomiljøet i Drammen splittet. Selv om det ikke nødvendigvis var en dramatisk eller fiendtlig konflikt, var det likevel en viss friksjon knyttet til at det oppsto et nytt og ambisiøst judomiljø noen kilometer unna Fjellheim, i Konnerudhallen. KIL – judogruppa mente at de ikke konkurrerte med Drammen Judo Club om medlemmer siden den nye klubben lå på en helt annen kant av byen.
Fra Fjellheim til Drammenshallen
Kirkesæther selv feiret 60-årsdagen sin i oktober 1989, samme helg som klubben arrangerte Ungdommens lagmesterskap i Turnhallen. Der markerte 15 år gamle Morten Schiøtz seg for alvor, med seier i samtlige kamper og dagens raskeste ippon-seier på tre sekunder.
Morten Schiøtz fortsatte å prestere godt for Drammen Judo Club i årene som fulgte, med blant annet gull i Østfold Open i 1990 og sølv i Norges-cup i 1992, før han rundt 1995 meldte overgang til NJJK i Oslo.
Klubben hadde fortsatt sterke resultater lenge etter jubileet i 1992. Morten Schiøtz representerte Drammen Judo Club internasjonalt både i 1993 og 1994: i mars 1993 var han blant 21 av landets beste unge utøvere som reiste på treningsleir og stevne til Edinburgh i Skottland, med tidligere verdensmester Neil Adams og den erfarne treneren George Kerr som hovedtrenere. Samme år tok han en femteplass i åpent polsk mesterskap for juniorer. Det var den beste internasjonale plasseringen en Buskerud-utøver hadde oppnådd så langt. Og i 1994, som førsteårs-senior, endte han på femteplass i Swedish Open i Malmø etter en knepen bronsefinale.
I 1996 var det nettopp Morten Schiøtz som sikret NJJK gullet i lag-NM som fant sted i Turnhallen i Drammen. Jan Eirik Schiøtz representerte fortsatt Drammen Judo Club og sto for arrangementet som markerte klubbens eget 25-årsjubileum samme helg. Rune Enget hadde på dette tidspunktet blitt formann i Drammen Judo Club
Ti år senere var det Maja Lynge Christiansen fra Drammen Judo Club som markerte seg med en sterk andreplass i sin første A-turnering i Portugal i 2004. Den prestasjonen sikret henne plass i EM for juniorer i Bulgaria.
Fjellheim skole forble klubbens hjem i tre tiår til. Treningsannonser i avisen viser at Drammen Judo Club fortsatt trente der høsten 2001, med daværende styreformann Per Christian Wallén som kontaktperson. Året etter var det slutt på mattebæring og trening i gymsalen på Fjellheim. Fra høsten 2002 trente klubben i Drammenshallen i stedet.
Drammenshallen var i og for seg et kjent sted for utøverne i Drammen Judo Club. Nordisk mesterskap ble arrangert i Drammen allerede i november 1981, og NM ble arrangert der i 1984. I tillegg hadde alle vi som trente litt mer seriøst møtt opp i Drammenshallen hver torsdag store deler av 1980-tallet. Da var det nemlig kretstrening der. Selv om det var kretstrening, følte vi at det var litt trening for oss i Drammen Judo Club også. Utøvere fra Lier, BK, Krokstad og Sandefjord møtte regelmessig opp her. Og ofte var det selveste Svein Gårdsø som holdt treningene. Han hadde gjerne med seg Frank Evensen som hadde deltatt i OL. For Jarne, Muharrem, Kawal, Inderjit og meg – alle Drammen Judo Club – så var dette stort!
I 2008 var Drammenshallen vertskap for det som ble omtalt som det aller største judostevnet Norge noen gang hadde hatt. Da ble det arrangert verdenscupstevne for menn senior med utøvere fra rundt 25 nasjoner. Norges Judoforbund, Drammen Judo Club og Krokstad Judoklubb var arrangører.
Mer enn femti år etter
Kirkesæther avsluttet selv 20-årsjubileumsartikkelen i Judomagasinet (nr. 1, 1992) med å slå fast at klubben, med sin daværende kjerne, kunne se de neste 20 årene trygt i møte. Det var et utsagn som skulle vise seg å bli satt på hard prøve.
Mer enn femti år etter den første treningen på Fjellheim sto Drammen Judo Club overfor en helt annen utfordring: lavt medlemstall og reell fare for oppløsning. Lier Judoklubb hadde på sin side vokst ut av sine rammer og manglet permanente treningslokaler. Løsningen ble å slå seg sammen. Begge klubber holdt årsmøter i april 2024, og fra 1. januar 2025 var den nye klubben et faktum, med nytt styre og nye lokaler.
I dag eksisterer Lier og Drammen Judoklubb som en aktiv, NJF-registrert klubb i Buskerud med treningslokaler på Lierstranda. Klubben regner selv sin historie helt tilbake til 1971 i Drammen og 1978 i Lier.
Kilder
- Andersen, P. L., & Halden, R. (1972, 16. mars). Drammen Judo Club runder et år i dag. Drammens Tidende og Buskeruds blad, s. 2.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1972, 16. mars). Friske judo-tilslag.
- Drammens Tidende og Buskeruds Blad. (1977, 2. juli). Judo en idrettsgren i skuddet. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende. (2001, 31. august). [Annonse: Tren judo]. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende. (2002, 29. august). [Annonse: Drammen Judo Club]. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende. (2004, 5. april). Sterk 2. plass. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1981, 5. november). Kretscup i judo for første gang i fylket. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1982a, 17. april). Buskerud Judokrets. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1982b, 20. oktober). Sterk fremgang for judo i Buskerud. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1985a, 10. oktober). Drammensere på judo-landslaget. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1985b, 29. oktober). Buskerud judokrets. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1985c, 16. november). Judo-lag. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1990, 24. februar). Judo-gull. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1992, 20. februar). 3 medaljer til Drammen. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1993, 27. mars). Lovende judobrytere til Skottland. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1994, 4. oktober). 5. plass til Schiøtz i Sverige. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1996a, 10. desember). Solid judotilvekst. Nasjonalbiblioteket.
- Drammens Tidende og Buskeruds blad. (1996b, 16. desember). To sekunder fra finale. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1972, 28. januar). Drammen Judo Club er i full gang. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1977, 28. mai). Judo – en sport i framgang i Drammen. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1978, 8. juni). Judosporten i Drammen blomstrer som aldri før. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1982a, 24. november). [Bildetekst: Ingunn Wright og Eva Eknes]. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1982b, 24. november). [Bildetekst: tre dommere i internasjonal klasse]. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1982c, 24. november). Buskerud-judoen lider av for få kvalifiserte trenere. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1984a, 13. september). Olav Tveiten fra Drammen Judo Club er tatt ut i landslagsstallen. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1984b, 3. november). Drammensere i Blindern-cup. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1985a, 18. februar). Ingunn. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1985b, 22. oktober). Judo er toppen. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1989, 23. oktober). Judo i framgang. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1991, 15. januar). Judogull til Daniel. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1992, 30. januar). Judo-dommer’n. Nasjonalbiblioteket.
- Fremtiden. (1993, 2. september). Judo. Nasjonalbiblioteket.
- Grime, P.-A. (1992, april). Forbunds- og regionsgradering. Judomagasinet, (1), 20.
- Hammerstad, T. (1984, 19. november). Inger Lise Solheim igjen. Drammens Tidende og Buskeruds blad, s. 14.
- Johannessen, G. (2011, 24. januar). Topp og bunn på matta. Drammens Tidende.
- Kirkesæther, T. (1977). Drammen Judoklubb. Norsk Judo, 4(1), 14.
- Kirkesæther, T. (1992, april). Drammen Judo Club. Judomagasinet, (1), 19.
- Lier og Drammen Judoklubb. (u.å.). Om oss. Hentet 19. august 2026
- MIF Judo. (u.å.). Historie. Hentet 19. august 2026
- Nilsen, J. (2008, 19. september). Kastes til ulvene. Drammens Tidende.
- Norges Judoforbund. (u.å.-a). Judoklubber. Judo.no. Hentet 19. august 2026
- Norges Judoforbund. (u.å.-b). Til minne om Jan Eirik Schiøtz. Judo.no. Hentet 19. august 2026
- Norges Judoforbund. (2011). Det 31. ordinære forbundsting [Kongressdokument].
- Norges Judoforbund. (2017, 5. april). Honorære utmerkelser i gull. Judo.no
- Rein, Jan Ove (2026, 28. aug.). E-post med forslag til rettelse
Liten morsom informasjon til deg. I resultat listen fra Landstevne jenter – 51 kg klassen. 3. plass Turid Gunnes, som er moren til Oscar Bobb. Tanten til Oscar tok 1. plass i – 32 kg klassen
Så artig! Jeg synes det var noe kjent med navnet, ja!