Den legendariske Yasuhiro Yamashita – del 1 av 2

Lørdag 11. august 1984 var en helt vanlig og varm dag i Los Angeles. I OL-byen var temperaturen rundt 25 varmegrader, det var delvis skyet, tørt og med en jevn vestlig, avkjølende bris som dempet den verste varmen. Det var et typisk stabilt sør-californisk OL-vær.

Og i en middels stor hall litt unna resten av OL-sirkuset, foregår det et judodrama som fortsatt gir meg gåsehud og en aldri så liten tåre i øyekroken.

OL i Los Angeles hadde en positiv aura. Det var liksom god stemning, og Carl Lewis var uten tvil det store navnet. Han vant 4 OL-gull i friidrett (100 meter, 200 meter, 4×100 meter stafett og lengdehopp). I tillegg var Kina med for første gang siden 1952. Den amerikanske presidenten, Ronald Reagan, hadde vært på sjarmoffensiv og statsbesøk i forkant av OL. I tillegg fikk endelig kvinnene løpe maraton for første gang i OL- sammenheng. Den norske maraton- og løperlegenden Grete Waitz fikk sølv.

OL-judo i ørneredet

Judokampene fant sted i Eagle’s Nest som var en del av campus ved California State University. Arenaen lå et stykke unna alle de andre OL-arenaene. Men det la ikke noen demper på stemningen. Både publikum, trenere, ledere og – ikke minst – utøverne likte seg godt i Eagle’s Nest. Her var det plass til omtrent 3200 tilskuere. Alt var utsolgt, ikke minst takket være de japanske immigrantene som holdt til i bydelen som gjerne ble kalt J-Town eller Little Tokyo. 

Forventningene denne fine lørdagen i august var enorme. I 1984 ble rekkefølgen på klassene snudd om på. OL-turneringen startet med de letteste vektklassene og kulminerte med tungvekt og den åpne klassen de siste dagene av konkurransen. Dette var også siste gang åpen klasse ble arrangert i OL-sammenheng. 

En av judoens virkelige storheter, Yasuhiro Yamashita, var storfavoritt til å vinne den åpne vektklassen, og hans kamper ble et av mesterskapets store øyeblikk.

Men…

…ingenting av dette fikk jeg med meg da det skjedde, for NRK prioriterte ikke akkurat judo, for å si det forsiktig. I tillegg var tidsforskjellen mellom vestkysten av USA og Norge 9 timer. NRK var i praksis den eneste tv-kanalen i Norge (hvis du ikke hadde svenske-antenne eller kabel-tv og fikk inn SVT1 og SVT2). De sendte noen øvelser direkte mellom klokka ni og elleve, men det aller meste ble sendt som sammendrag og i opptak neste dag. Da var ikke judo prioritert, for å si det forsiktig.

Guinness rekordbok

Da jeg begynte på judo i 1983 var Yamashita på høyden av sin judokarriere, men det visste jeg absolutt ingenting om. Det handlet ikke om at jeg ikke var nysgjerrig på denne rare idretten jeg nettopp hadde begynt med – judo. Det var et spørsmål om tilgang på informasjon. På 1980-tallet var det lite informasjon å hente. Men, heldigvis, var det ikke uvanlig at Guinness rekordbok lå under juletreet. For min del fikk jeg rekordboka i julegave hvert år fra 1984 og helt fram til 1990. Det var det mange andre som gjorde også, for Guinness rekordbok var blant de mest solgte bøkene i Norge!

Det var i 1985-utgaven jeg husker at den godeste Yasuhiro Yamashita dukket opp. Det kan hende han var omtalt i tidligere utgaver. Men i 1985-utgaven husker jeg spesifikt at han sto oppført med 203 seire på rad! Jeg hadde selvsagt forsvinnende liten mulighet til å sjekke detaljene med andre kilder, men dette var jo selveste Guinness rekordbok! Denne fyren var jo uovervinnelig!

16 days of glory!

Året etter OL ble det produsert en dokumentar om OL: 16 days of glory! Den finnes i flere varianter, og jeg er ikke helt sikker på hvilken versjon vi fikk se, men av en eller annen grunn fikk vi tak i en VHS-kassett med et nesten 10 minutter langt innslag om judo fra dokumentaren 16 days of glory! Dette var ikke før i 1989 i forbindelse med at vi skulle lage en judooppvisning for judogruppa på Konnerud i Drammen – altså fire år senere!

Nå i moderne tid ligger denne filmen selvsagt tilgjengelig på nettet, og du kan se den i sin helhet om du har lyst til det. Men hvis du er mest interessert i judo, så hopper du 29 minutter og 29 sekunder inn i den over fire timer lange filmen. Da får du se Yasuhiro Yamashitas intense OL-kamper.

Yamashitas OL-kamper

Og det er disse kampene jeg nå skal se nærmere på…

Innledningsvis så alt ut til å gå som planlagt for Yamashita. Det var også helt i tråd med de enorme forventningene som hvilte på skuldrene hans. Han var den klart største favoritten i hele judoturneringen under OL i Los Angeles 1984 – og han ville også ha vært det selv om judoutøverne fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland hadde deltatt. De holdt seg nemlig hjemme.

Den kalde krigen var kaldere enn noen gang, og fire år tidligere hadde mange vestlige land boikottet OL i Moskva. Nå var det payback time for østblokklandene. 15 kommunistiske land nektet utøverne sine å delta. I tillegg var det 4 andre land som boikottet OL av andre anti-amerikanske. årsaker.

Men altså, Yamashita var soleklar favoritt uansett hvem som sto på den andre siden av matta.

Samtidig hadde OL-boikotten fire år tidligere gjort at dette var Yamashitas eneste mulighet til å vinne OL-gull. Selv om Yamashita bare var 28 år gammel , hadde han konkurrert på det øverste nivået i nesten ti år, og nå var han på tampen av sin aktive karriere.

Da OL-konkurransene i Los Angeles startet, hadde ikke Yamashita tapt siden finalen i det japanske studentmesterskapet i 1977. Han nærmet seg mer enn to hundre kamper uten tap i nasjonale og internasjonale konkurranser. Han var fire ganger verdensmester og vant nesten alltid kampene sine på ippon. Dette kunne umulig gå galt! Men OL er en helt spesiell anledning, og ingen seier er gitt på forhånd.

I sin første kamp møter Yamashita Lansana Coly fra Senegal. Kampen er over etter bare 28 sekunder. Coly angriper, og Yamashita svarer med en rask og kontrollert teknikk som både gir ippon og et inntrykk av at alt er som det skal være. Yamashita er der han skal være. For publikum ser dette ut som et rutinemessig steg på veien mot OL-finalen i åpen klasse. Og på dette tidspunktet i turneringen, så er det nettopp det.

I kamp nummer to blir det mye tøffere. Arthur Schnabel fra Vest-Tyskland er en sterkere og mer rutinert utøver. Yamashita kjenner ham godt fra flere tidligere konkurranser. Likevel trekker Yamashita det lengste strået. Han er rett og slett for god for Schnabel, og han er nådeløst effektiv. Etter 2 minutter og 50 sekunder vinner han kampen med en shime-waza.

Men idet han forlater matta, er det tydelig for alle at noe alvorlig har skjedd. Yamashita halter. Han har pådratt seg en skade, en rift i leggmuskelen i høyre bein, og den skaden kommer til å prege resten av turneringen. For i judo er leggen alt. Balanse. Timing. Teknikk. For Yamashita påvirker det også favoritteknikken hans, o-soto-gari, som er er en feiing der benet selvsagt er viktig. Når Yamashita halter av matta, er det som om hele hallen holder pusten i spenning.

Jeg har forsøkt å finne mer presise medisinske kilder som kan beskrive skaden til Yamashita, men de fleste viser tilbake til hans egne ord. Han omtaler det som en rift, altså en delvis ruptur, i leggen.

I et intervju noen år senere beskriver Yamashita øyeblikket på denne måten:

For å si det rett ut: Da jeg rev muskelen i bevegelsen, tenkte jeg: «Faen heller!». (Damn it!) Jeg klarte på en eller annen måte å komme meg gjennom kampen uten at motstanderen skjønte at jeg var skadet.

Etterpå kommer reaksjonen. Yamashita blir både skuffet og lei seg. Dette gjør at drømmen om OL-gull står i fare.

Men Yamashita hadde ikke vært blant tidenes best judoutøvere om han hadde latt dette ødelegge for resten av konkurransen. Han sier selv:

En av mine styrker er evnen til å bite tennene sammen og holde ut. Jeg visste at det ikke var noe poeng i å dvele ved det.

Han bestemmer seg for å fokusere fullt og helt på det som gjenstår.

Hvis skaden ble synlig, ville det gjøre det enda vanskeligere. Jeg var fast bestemt på ikke å vise smerte i ansiktet.

Ikke uventet angriper den neste motstanderen, den erfarne Laurent del Colombo fra Frankrike, konsekvent det skadde benet til Yamashita. På sitt andre eller tredje forsøk klarer han å feie Yamashita ned i matta med en slags o-soto-gari. Han scorer en koka (3 poeng), og det er den første skåringen noen klarer å få på Yamashita på flere år.

Det ser brutalt ut når del Colombo går direkte til angrep på den skadde leggen til Yamashita, men Yamashita har selv sagt at dette ikke overrasket ham, og at han ville gjort det samme om rollene var snudd om. Dette er tross alt jakten på et OL-gull!

Samtidig viser Yamashita oss ganske tydelig hvorfor han var den mest overlegne judoutøveren verden hadde sett – selve symbolet på judo i sin samtid. Han beholder roen, kontrollerer kampen og klarer å snike inn en o-uchi-gari (en stor innvendig feiing) på motstanderen. Yoko (5 poeng) og ledelse til Yamashita! Derfra følger han umiddelbart opp med et holdegrep, en kuzure-kami-shiho-gatame, som han holder helt til han vinner kampen.

Ippon!

Dermed er Yamashita klar for finalen.

Motstanderen i finalekampen er den egyptiske Mohamed Ali Rashwan, som – i likhet med Yamashita – har vunnet alle sine foregående kamper på ippon. Rashwan er afrikansk mester i tungvekt fra både 1982 og 1983. Men dette er første gang de to møtes i konkurranse.

Skaden til Yamashita gjør situasjonen uforutsigbar, og man kan formelig kjenne den sitrende spenningen i The Eagle’s Nest. Alle som befinner seg i hallen vet hva som står på spill. Dette er et publikum som kan sin judo. Da Yamashita går ut på matta, halter han verre enn noen gang tidligere. Kampen starter med intens kamp om grepet.

Rashwan går til angrep. Han angriper Yamashita med en høyre o-soto-gari. Yamashita rekker så vidt å flytte seg slik at han unngår å bli kastet. Yamashita forklarer det som skjer videre på denne måten:

Jeg flyttet meg til siden, og fordi jeg vred kroppen, var ikke bena mine der de egentlig skulle være. Da han mistet balansen, brukte jeg begge hendene til å ta ham ned.

Derfra er det ingen tvil om hvordan dette kommer til å gå. Yamashita går rett over i et holdegrep. Yoko-shiho-gatame. Etter 1 minutt og 5 sekunder er OL-gullet hans.

Jeg vet ikke om jeg så på dommeren, men jeg følte: «Jeg har klart det!» Før jeg visste ordet av det, sto jeg og jublet.

Han legger ikke skjul på at dette var større enn alt annet han har vært med på. Selv Yamashita som var opptatt av å kontrollere følelsene, måtte la de få utløp. I filmen 16 days of glory er det ingen tvil: Dette var viktig og vanskelig for Yamashita:

Jeg hadde aldri vist så mye følelser etter en seier før. Det skadde beinet gjorde så vondt. Jeg hadde kjempet mot smerten hele veien fram til seieren.

Under medaljeseremonien må Rashwan hjelpe Yamashita opp på seierspallen. Bildene av dette øyeblikket har i ettertiden gått verden rundt. Her er det lett å se at respekt, vennskap og høflighet ikke bare er tomme ord i judo, men verdier som faktisk etterleves i praksis.

I ettertid blir finalen løftet fram som et eksempel på fair play. Noen ganger, men likevel overraskende ofte, blir det hevdet at Rashwan ikke angrep Yamashitas høyre ben, og at dette var et tegn på fair play. Men det stemmer ikke; det er helt opplagt feil!

Alle som har sett et opptak av kampen kan ikke unngå å legge merke til at Rashwan angriper Yamashitas høyre ben så snart muligheten byr seg. Når man likevel kan si at dette var et uttrykk for fair play, handler det om at han møtte Yamashita direkte og uten å ødelegge kampen med taktisk spill.

For Yamashita ble dette uansett øyeblikket som endret alt! Med denne seieren og dette OL-gullet ville han for alltid være historisk – en legende i judosammenheng.

Dramatisk endring

Yasuhiro Yamashita forlot judomatta i Los Angeles som olympisk mester, haltende, skadet, men udødelig. Yamashita vil for alltid være blant de aller største heltene i judoverdenen.

Men historien får en dramatisk vending.

Førti år senere møter vi Yamashita på nytt, men nå er situasjonen helt annerledes. 18. desember 2025 inviterer han pressen til Tokai University i Hiratsuka. Yamashita er 68 år gammel og sitter i rullestol. Han er lam fra nakken og ned etter en alvorlig ulykke.

Litt over to år tidligere – 29. oktober 2023 – var Yamashita sammen med familien på et spa-opphold ved de varme kildene i det populære Hakone-området, cirka en times kjøretur sørvest for Tokyo. Idet han skal reise seg fra et av de mange utendørs badene, mister han bevisstheten og faller fra en høyde på rundt to meter. Skaden er alvorlig.

Fallet endrer alt.

I månedene som følger gjennomgår han operasjoner og langvarig rehabilitering ved fire ulike sykehus. Først 23. september 2024 blir han skrevet ut. Han er lam fra nakken og ned. Det er kun den venstre armen som kan røre seg, men kun helt minimal. Yamashita er totalt avhengig av andres hjelp til alt han skal gjøre.

Et liv bygget på kontroll, kraft og presisjon erstattes av et liv med frykt, fortvilelse, usikkerhet og total hjelpeløshet. I løpet av den lange opptreningsfasen stiller Yamashita seg et grunnleggende spørsmål: Hva skal jeg nå gjøre med livet mitt?

Yamashita får tilbud om jobb ved Tokai universitet. På Institutt for kampkunst ved Det idrettsvitenskapelige fakultetet får Yamashita ansvar for emnet «Judoteori». Tokai universitetet kunngjorde dette offisielt 29. november 2025. Selv om han kan drive undervisningen via skjerm, insiterer han også på å møte studentene på campus.

En gang var han selve symbolet på uovervinnelighet i judo. Nå representerer han noe annet, men kanskje enda mer betydningsfylt. Utholdenhet. Verdighet. Mot. Evnen til å tjene fellesskapet også når kroppen ikke lenger spiller på lag.

Dette sier Yasuhiro Yamashita i videoen:

Jeg tenkte at her er det kanskje best å være helt åpen og vise hvem jeg er.

For omtrent to år siden, det var i oktober, var jeg sammen med familien på en dagstur til Hakone for å besøke et varmt kildespa. Det var der ulykken skjedde.

Jeg hadde badet i det varme vannet og slappet av. Da vi skulle til å gå opp, reiste jeg meg i utendørsbadet. I det øyeblikket jeg reiste meg, mistet jeg bevisstheten. Da jeg kom til meg selv igjen, lå jeg ved siden av badet, med bena høyere enn overkroppen, helt utslått.

Fra halsen og opp fungerer kroppen, men både overkroppen og underkroppen er fullstendig lammet. Venstre hånd kan jeg bevege litt, men fra håndleddet og ned er den også lammet. Det var akkurat der, rett før, at jeg overlevde.

Jeg tenker mye på hva det betyr. At jeg ble spart. At jeg fortsatt lever. Den følelsen sitter veldig sterkt i meg.

Jeg ønsker å bidra til større forståelse for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nettopp derfor føler jeg at dette er stedet hvor jeg bør være helt åpen og vise meg slik jeg er.

Med mange ulike tanker i hodet valgte jeg å engasjere meg i dette arbeidet. Jeg tror ikke jeg kan gjøre noe veldig stort eller viktig. Men gjennom mine egne aktiviteter håper jeg at jeg, om så bare litt, kan bidra til økt forståelse for mennesker som lever i rullestol og med funksjonsnedsettelser.

Det er det jeg håper på.

Tusen takk. Jeg ser frem til videre samarbeid også fremover.

Mellom dette dramatiske og livsforandrende øyeblikket og barndommen i Kumamoto finnes det et helt liv. Og dette livet skal vi se litt nærmere på i del 2 av fortellingen om Yasuhiro Yamashita.

Kilder

• Fair Play International. (n.d.). Mohamed Ali Rashwan.
• Grokipedia. (n.d.). Yabe, Fukuoka.
• Hansen, Thor; Stette, Gunnar; Bothner-By, Halvor: kabel-TV i Store norske leksikon på snl.no.
• International Judo Federation. (n.d.). Hall of fame: Yasuhiro Yamashita.
• Inside the Games. (n.d.). Olympic champion named All Japan Judo Federation president.
• International Judo Federation. (n.d.). Yasuhiro Yamashita [Judoka profile].
• JudoInside. (n.d.). Yasuhiro Yamashita – judo matches.
• Ogawa, G. (n.d.). “I lead a Judo Renaissance movement”: Yamashita talks about today’s judo at home and abroad. World Judo Federation.
• Olympedia. (n.d.). Judo at the 1984 Summer Olympics (21st Olympiad, Los Angeles).
• Olympedia. (n.d.). Judo at the 1984 Summer Olympics: Open weight results.
• Play True Relay. (2020). Yasuhiro Yamashita – Interview (Truth 30).
• Rosenberg, Jennifer. (2023, April 5). History of the 1984 Olympics in Los Angeles.
• Sasakawa Sports Foundation. (n.d.). Mr. Yasuhiro Yamashita (SSF Sports History, Vol. 106). Sasakawa Sports Foundation.
• Sasakawa Sports Foundation. (n.d.). Yasuhiro Yamashita.
• Sasakawa Sports Foundation. (2013). Yasuhiro Yamashita: Olympian oral history (Sports History Series No. 13). Sasakawa Sports Foundation.
• WeatherSpark. (1984). Historical weather on Saturday, August 11, 1984 at Los Angeles International Airport, California, United States.
• Wikipedia contributors. (n.d.). 1984 Summer Olympics boycott.
• Wikipedia contributors. (n.d.). Athletics at the 1984 Summer Olympics – Women’s marathon.
• Wikipedia. (n.d.). Yasuhiro Yamashita.
• Yamashita, Y. (1993). The fighting spirit of judo (S. Cousens, Trans.). Ippon Books.