Hopp til innhold
Bør kvinner og menn trene sammen?

Bør kvinner og menn trene sammen?

7 minutter å lese Skriv en kommentar

Kvinner og menn konkurrerer hver for seg, men trener ofte sammen. Bruker de judo på ulike måter? Jeg har sett på det lille som finnes av forskning.

Bildekilde

Foto
Arne Midtlund
Kilde
Privat foto

I judo konkurrerer kvinner og menn i separate grupper. Men i dojoen er det sjelden vi deler inn i egne grupper for kvinner og menn. Der varmer vi opp sammen, gjør uchi-komi sammen og går randori med hverandre. Slik har det vært overalt der jeg har trent judo. Og jeg synes det er en god, fornuftig og meningsfylt måte å organisere treningen på.

Men jeg har også hørt at kvinner og menn utfører judo litt ulikt. Det synes jeg er rart, for vi øver jo på de samme teknikkene. Så spørsmålet jeg skal forsøke å nærme meg et svar på her, er om kvinner og menn bruker judo på ulike måter. Og hvis de gjør det, får de egentlig fullt utbytte av å trene med hverandre?

Når man diskuterer slike spørsmål, er det lett å glemme at judo handler om mye mer enn å vinne konkurranser. Det handler heller ikke nødvendigvis om å gjøre det godt i randori. Judo handler kanskje først og fremst om å utvikle seg, og det skriver jeg om mange andre steder her på JudoMania. Denne gangen ser jeg mest på konkurranser, fordi det er der forskningen finnes. Men jeg kommer tilbake til resten til slutt.

Jeg har som vanlig lett etter seriøs forskning, for dette kan man ikke finne svar på ved alminnelig synsing. Det finnes faktisk noe forskning som er brukbar, men dessverre mindre enn jeg kunne ønsket meg. Likevel skal jeg forsøke å oppsummere det lille jeg fant.

Samme kast, ulike grep

Den første studien jeg fant er fra U18-EM i Sarajevo i 2008. Bosniske forskere gikk gjennom video av 820 kast, 470 hos gutter og 350 hos jenter. De så ikke bare på hvilke kast som ble brukt, men også hvilket grep utøverne brukte da de utførte teknikken.

Kastene var stort sett de samme. Sukui-nage og ippon-seoi-nage var blant de mest brukte hos begge kjønn. Forskjellen lå i grepet. Guttene kastet oftest fra likt grep, altså høyre mot høyre eller venstre mot venstre. Jentene kastet oftest fra motsatt grep, høyre mot venstre. Guttene brukte også oftere grep i ytterkant av ermet. Forskjellen var statistisk sikker, selv om den ikke var stor.

At sukui-nage var så vanlig, sier også noe om når undersøkelsen ble utført. Regelendringene i 2010 og 2013, gjør at U18-judo i dag ser annerledes ut. Forfatterne mente at bruken av sukui-nage kunne tyde på svak kuzushi. Det er jo deres tolkning, mer enn at det var noe de målte.

1411 kamper på OL-nivå

Den grundigste forskningen kommer fra en forskergruppe som samarbeidet med brasilianske Bianca Miarka og polske Katarzyna Sterkowicz-Przybycien. De analyserte 1411 kamper med utøvere som kvalifiserte seg til OL i London i 2012. 773 var herrekamper og 638 var damekamper.

Her ser man det samme mønsteret som i U18. Kvinnene angrep oftere, i snitt rundt ti angrep per kamp mot sju hos mennene. Mennene brukte flere ulike grep, blant annet enhåndsgrep på ryggen og i ermet. Kvinnene brukte oftere kast der hofta, beinet eller ankelen blir et omdreiningspunkt som motstanderen kastes over.

Selve angrepet tok derimot like lang tid for kvinner og menn. Når et kast først settes inn, er det altså ikke stor forskjell. Forskjellene lå i det som skjer rundt angrepet, i kampen om grepet, i pausene og i hvordan kampen fordelte seg mellom tachi-waza og ne-waza. De største forskjellene mellom kjønnene fant forskerne i mellomvektsklassene. De letteste og tyngste utøverne skilte seg dessuten ut fra de andre vektklassene, både blant kvinner og menn.

Forskerne lærte også opp en datamodell til å gjette om en kamp var en herre- eller damekamp. Modellen fikk bare se mønstrene i grep, angrep, bakkekamp og pauser. Den gjettet riktig i 76 prosent av tilfellene. Mønstrene er altså ulike nok til å skilles. Men modellen bommet på hver fjerde kamp.

U18 igjen

En nyere studie fra 2020 så på 408 U18-kamper fra lokale og nasjonale stevner. Her brukte guttene lengre tid med kumikata, nesten et minutt mot rundt 40 sekunder hos jentene. De sto også lengre oppreist i tachi-waza. Men antall angrep, scoringer, straffer var omtrent likt. Forfatterne av studien påpeker også noe jeg tror stemmer. Det meste av forskningen på unge judoutøvere handler om gutter.

Så bruker vi judo ulikt?

Vi øver altså på de samme teknikkene, og forskningen tyder på at vi også stort sett bruker de samme teknikkene. Det som skiller, er måten man går kamp på. Hvilket grep vi er ute etter, hvor ofte vi angriper og hvor lenge vi sloss om grepet.

Forskjellene er ikke så veldig store. Gruppene overlapper mye. En lett mann og en tung kvinne kan ha mer til felles i randori enn to menn, eller to kvinner, i hver sin ende av vektskalaen. Vekt og styrke betyr trolig mer enn kjønn i de fleste parene på en vanlig trening.

Får vi fullt utbytte av å trene sammen?

Ingen av studiene måler hva som skjer når kvinner og menn trener sammen. De beskriver konkurranse, ikke trening. Jeg har ikke funnet en eneste studie som sammenligner utviklingen hos utøvere som trener blandet, med utøvere som trener kjønnsdelt.

Den britiske sosiologen Alex Channon har nærmet seg spørsmålet fra en annen kant. Han intervjuet 37 erfarne kampsportutøvere om blandet trening. Han mener at slik trening kan bryte ned forestillinger om hva kvinner og menn tåler og kan. Men det skjer ikke av seg selv. Det krever at kvinner er til stede på alle nivåer, også som trenere. Det krever at utøverne ser hverandre som judoutøvere først og fremst. For å få til det, må kvinner og menn trene blandet også i de hardeste øktene og i randori.

Jeg begynte med å si at jeg tror det er fornuftig å trene sammen på tvers av kjønn. Jeg har ikke funnet noe i de få kildene jeg har lest, som får meg til å endre mening. Kjønnsforskjellene man ser i konkurranser, er små. Selv for den som satser på konkurranser, tror jeg andre ting betyr mer. Det handler om hvilken innstilling man har til treningen, og hva man vil med den. Darcel Yandzi sier ofte at randori ikke er shiai. Det tror jeg nesten kan være det viktigste poenget i denne sammenhengen.

Kilder

Skriv en kommentar

Søk på JudoMania