Barneidrett – allsidighet eller spesialisering?

Home / Trening / Barneidrett – allsidighet eller spesialisering?

Barneidretten har heldigvis utviklet seg mye de siste 10-15 årene. Judo, og flere andre idretter, har fått godt utdannete trenere som ser verdien i allsidig trening. Det er verdt å merke seg at allsidig trening også kan gjøres innenfor rammene av en enkelt idrett. Barneidrett med utgangspunkt i én idrett er ikke nødvendigvis det samme som spesialisering. Det viktigste er omfanget og muligheten de unge utøverne har for å drive med ulike og varierte øvelser og bevegelser.

Barne- og ungdomsidrett må sees på som en naturlig forlengelse, og et supplement til barn og ungdoms egenorganiserte lek. (Espen Tønnessen, Fagsjef for trening ved Olympiatoppen)

Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen har etterhvert blitt svært tydelige når det gjelder hva de ser på som et naturlig utgangspunkt for barne- og ungdomstrening.

Nå legges det stor vekt på at idrettsaktivitet og organisert trening skal ta hensyn til utviklingen “av det hele mennesket”. Dette er selvsagt svært positivt. Først og fremst er det bra for hvert enkelt individ og for hensynet til at man kan ha ulike ønsker og mål med sin aktivitet. Men det er også positivt med tanke på utviklingen av framtidige idrettsstjerner.

Figuren viser at tidlig spesialisering vil gi rask framgang, men så vil man ofte se et fall i prestasjoner og resultater i ung, voksen alder. Allsidig trening vil for de aller fleste føre til at man er på topp litt senere i livet, men at man holder seg på topp lengre. Dette er de aller fleste enige om, og det finnes mange undersøkelser som underbygger dette. Utfordringen er gjerne å få til allsidig trening på en systematisk måte. I dette ønsket ligger det en slags indre motsetning som det kan være utfordrende å finne et godt svar på – selv for de mest erfarne trenere.

I gamle dager var barneidretten gjerne en kopi av voksenidretten, men i våre dager vet vi at barn har andre forutsetninger og behov enn voksne. Barn og unge utvikler seg raskt – både fysisk og mentalt. Dette gjør at aktiviteter og trening må tilpasses alder og nivå. I dette bildet blir treneren en sentral person. Hun må se at det er en egenverdi i at barn utfører mange bevegelsesmønstre uavhengig av om det er direkte overførbart og nyttig for en spesifikk idrett (der og da).

Olympiatoppen skriver at et godt idrettstilbud for barn og ungdom kjennetegnes ved at:

  • treningen gir varig lyst til å drive idrett og fysisk aktivitet
  • utøverne trives, og flest mulig ønsker å delta
  • utøverne har en viss grad av medbestemmelse
  • det utvikler hele mennesket både fysisk, psykisk, teknisk, koordinativt og sosialt
  • treningen er tilpasset utøvernes alder, utvikling og behov
  • utøverne opplevere mestring og fremgang gjennom individuell veiledning og oppmuntring
  • treningen er variert og lekbetont og foregår i et miljø hvor det er trygghet og trivsel
  • treningen stimulerer og utvikler utøvernes kreativitet, fantasi og samarbeidsevne

Allsidig trening har ingen bestemt oppskrift. Hele poenget med en allsidig trening må være at den skal være lite forutsigbar, og at den samtidig skal være motiverende og utfordrende. Min personlige erfaring som både gymlærer og judotrener har vist meg at varierte treningsformer virker samlende og motiverende på de aller fleste utøvere. Wolfgang Biedron sa en gang på en trenersamling at judotreningen må by på overraskelser. Han mente at minst 20 % av hver økt bør være noe annet enn det utøverne vanligvis gjør på en trening.

En allsidig treningsform handler om å sette sammen et øvelsesutvalg som først og fremst utvikler koordinative egenskaper. Man kan selvsagt trene allsidig styrke, bevegelighet og utholdenhet på en allsidig måte, men i judosammenheng er det kanskje først og fremst nyttig å fokusere på koordinasjonsøvelser.

Judotrening er i utgangspunktet preget av mange øvelser som er krevende både med hensyn til koordinasjon, styrke og utholdenhet. Dermed kan man kanskje hevde at judo er en allsidig treningsform. Men likevel kan det være greit å være systematisk i tilnærmingen. Sørg for at treningene (i løpet av et halvår) inneholder utfordringer på følgende områder:

  • Balanse
  • Rytme
  • Brutt rytme
  • Tilpasset kraftinnsats
  • Bevegelsesflyt (tenk aikido)
  • Øye-hånd-koordinasjon
  • Øye-fot-koordinasjon
  • Spenningsregulering

Om mulig bør man trene på slike aktiviteter på ulike arenaer. Det betyr at det kan være lurt å bevege seg utenfor dojoen. (Har du ikke sett de gamle kampsportfilmene der mesteren lar elevene sine gjøre massevis av ulike øvelser utendørs? Karate Kid, Jackie Chan-filmer og så videre. “Wax on, wax off!”)

Dere ser sikkert at det aller meste av dette lar seg trene på i løpet av en helt vanlig judotrening. Likevel tror jeg at det vil være godt for utøverne å øve på disse elementene ved hjelp av varierte treningsformer. Jeg tror det vil ha positiv effekt på motivasjon, mestring og treningsglede. Og dette vil i sin tur være fint for å beholde utøverne i klubben.

Kilder: Idrettens treningslære (Gjerset), Spesialisert eller allsidig barne- og ungdomstrening? (Tønnesen)

Related Posts