Bevegelighet

Home / Trening / Bevegelighet

Bevegelighet defineres på mange ulike måter. I “Idrettens treningslære” er definisjonen: “… evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder.” Ulike idretter stiller ulike krav til bevegelighet. Det er også slik at høy kapasitet på noen områder kan kompensere noe for behovet for høy kapasitet når det gjelder bevegelighet. Bevegelighet er avhengig av en rekke faktorer, og noen av disse faktorene kan man påvirke.

Hvorfor skal man trene bevegelighet?

For noen år siden ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at uttøyning etter trening ikke motvirker stølhet. Dermed la en hel del mennesker om rutinene sine i forbindelse med trening. Noen sluttet til og med å tøye ut!

Det er selvsagt dumt fordi det fortsatt er slik at dårlig bevegelighet kan ha en negativ innvirkning på bevegelsesmåte i den grad at bevegelsene blir lite hensiktsmessige, og i verste fall direkte skadelige.

I judo er det slik at mange teknikker krever stort leddutslag for at de skal kunne utføres på en skikkelig måte. Det er også viktig med et visst leddutslag for å unngå skader – både på trening og i shiai.

bevegelighet

Begrensning av bevegelighet

  • Mekaniske egenskaper i muskel- og bindevev: Dette vevet er har både plastiske og elastiske egenskaper. De elastiske egenskapene gjøre at muskler og sener går tilbake til sin opprinnelige form etter en påvirkning. De plastiske egenskapene kan gjøre en endring permanent. Dersom en sene forlenges med omtrent 4 % vil senen ikke returnere til sin opprinnelige form. Overdrives dette skader man senen. Derfor er det heldigvis slik at tid også spiller en rolle når det gjelder å påvirke en senes plastiske egenskaper. Viskositeten i en sene er også viktig. Temperatur og hastighet påvirker den indre motstanden til senen. Høy temperatur gir lavere motstand, mens høy hastighet gir større motstand. Det ideelle for tøyeøvelser blir derfor at senene må ha høy temperatur, og at øvelsene gjøres med lav hastighet.
  • Muskelfibrene: De fleste normale muskelfibre er ikke til hinder for bevegelighetstrening.
  • Muskelskader: Skader i form av slag, knusing eller strekkskader vil kunne forårsake avriving av muskelfibrer. Dette fører igjen til arrdannelse som kan være bevegelseshemmende. Arrdannelsen kan påvirkes med tøying og annen behandling.
  • Muskelkraft: for liten styrke kan redusere bevegeligheten. Dette gjelder særlig ved aktiv tøying der muskelkraften i antagonisten (motstående muskel) driver selve øvelsen.
  • Muskelspoler og senespoler: Kort fortalt har dette med nerveceller og reflekser å gjøre. For å begrense kroppens naturlige motstand mot store leddutslag, har det vist seg at trening kan medvirke til utøverens egenkontroll. (Her er det mye mer man kan skrive, men det koker ned til at å holde ledd og sener i tøyestilling over lang tid er positivt.)
  • Leddflatenes begrensninger: Ulike ledd har ulik funksjon og utforming og kan derfor trenes i ulik grad.
  • Knokkelkontakt: Stort sett samme betraktninger som punktet over, men vi legger til at ved skader kan knokler endres og da kan bevegeligheten rammes.
  • Bløtdelskontakt: I albue, kne og hofte stopper bevegelser opp fordi vev støter mot vev. I noen tilfeller vil fedme eller muskelmasse virke hemmende på bevegelser.
  • Huden: Hud har normalt tilstrekkelig elastisitet til å tillate bevegeler, men for eksempel brannskader kan virke hemmende på dette.

Kilde: Idrettens treningslære (red. Asbjørn Gjerset), Tøyning og bevegelighet (iForm)

Related Posts