Rei – hvorfor hilser vi?

Home / Samfunn og kultur / Rei – hvorfor hilser vi?

Alle judotreninger starter med at treneren eller en av utøverne sier: “Rei!” Deretter bukker utøvere og trener høflig mot hverandre og treningen kan starte. Reglene for høflighet og etikette er blant de faktorene som gjør at kampformer skiller seg fra annen aktivitet. I tradisjonell forstand er hilsingen like viktig som selve kampen.

Hilsingen utføres enten stående eller sittende. Ved knelende hilsing skal oversiden av foten skal ligge flatt på matten, knærne skal ha en knyttneves avstand. Utøverne sitter på sine egne hæler, og hendene hviler på lårene. Ryggraden skal være rett. I denne posisjonen skal man forsøke å puste jevnt og rolig, for å skape en situasjon uten stress.

Selve bukket gjøres ved at hendene plasseres cirka 10 centimeter foran knærne. Fingertuppene skal peke litt mot hverandre slik at fingrene danner en trekant. Hode, nakke og rygg skal danne en rett linje. Den stående hilsenen utføres ved at utøveren bukker lett ved å knekke litt i hoften. Hendene skal i utgangspunktet henge avslappet på siden av kroppen. Under selve bukket vil hendene bevege seg naturlig til fronten av lårene. Også her skal hode, nakke og rygg danne en rett linje.

Ofte er det slik at treneren gir en kommando når hilsingen skal foregå, men dette er ikke et absolutt krav. Hilsingen kan også foregå uten bruk av kommandoer. Enkelte steder har man en praksis der en utøver (gjerne den høyest graderte) gir selve kommandoen før og etter trening. Dette er et uttrykk for respekt overfor treneren.

Hvorfor hilse?

Hvis man utfører hilsingen på en ærlig og oppriktig måte, kan den fungere som et uttrykk for respekt. Jeg har tidligere nevnt at man uttrykker respekt for trenerne ved å bukke. Dessuten kan man vise respekt overfor de andre utøverne. Uten andre utøvere på treningene kunne man ikke utviklet seg som utøver.

Hilsingen er også et tegn på at man underkaster seg og respekterer de grunnleggende regler og filosofien bak den kampformen man trener. Opprinnelig ble en dojo sett på som et hellig sted der man skulle motta instruksjon av en sensei. Målet var alltid egenutvikling enten gjennom å lære nye teknikker, eller gjennom å perfeksjonere de teknikkene man allerede visste litt om.

Den historiske betydningen

Den knelende posisjonen som den sittende hilsingen utføres fra har en viktig historisk betydning i Asia. For det første har man alltid sett på stillingen som stabil og behagelig. Likevel er den en risikabel posisjon. Man må være i stand til å komme seg i en mer gunstig posisjon raskt dersom man blir angrepet.

Når man setter seg skal alltid venstre kne først i bakken. Slik kunne sverdet som vanligvis var plassert på venstre side trekkes fra sliren uten å risikere skader i benet. I tradisjonelle kampformer er det tillatt å sitte med tåballene i matten. Slik blir det mulig for utøverne å reise seg raskt, og den knelende posisjonen blir faktisk ganske gunstig. I krigskunsten iaido starter mange teknikker fra denne posisjonen.

Det er to syn på hvordan man skal bruke øynene under hilsingen. Man kan se på motstanderen slik at man hele tiden vet hvor denne befinner seg. Andre mener at man kan vise at man stoler på hverandre og skal møtes til ærlig kamp ved å se ned i bakken under hilsingen.

Les mer om hilsing her:

Related Posts
JMO på Instagram