Mix og match – mixed martial arts MMA

Home / Kampformer / Mix og match – mixed martial arts MMA

I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig at man blander ulike kampformer både på trening og særlig i konkurranser. Personlig har jeg trent både judo, karate og taekwondo ganske mye. I tillegg har jeg har forsøkt meg litt på aikido, hapkido og jujutsu. Da er det jo fristende å førsøke å mestre alle disse (og andre) kampformer fullt ut, og på den måten bli en Mester med stor M. Å blande kampformer er egentlig ikke et nytt fenomen, men omfanget dette har fått er relativt nytt.

En av de mest kjente nålevende judoka er uten tvil Neil Adams. Han er smått legendarisk for sine ferdigheter i ne waza, og kanskje den mest respekterte utøveren man har hatt i Europa. Det er noen år siden Neil Adams avsluttet sin karriere som konkurranseutøver, men han er fortsatt en av de mest etterspurte judoka i verden. Store deler av året reiser han rundt omkring i verden og holder kurs, foredrag og seminarer – spesielt om emner som har med blanding av kampformer å gjøre.

Adams forklarer at det er en tendens over hele verden til at man ønsker å blande kampformer, og at i den sammenheng er folk veldig interessert i judo. 90 % av kampene der alt er tillatt vinnes enten ved kast, kvelinger, armbend eller holdegrep, hevder han. Og det er nettopp slike teknikker judo, og Neil Adams, kan tilby utøvere.

Adams kan fortelle at så å si alle som forsøker seg med judo for aller første gang på kursene han holder, blir overrasket over hvor teknisk komplisert og sammensatt judo er. I tillegg blir de svært forbauset over å oppleve hvor fysisk krevende denne kampformen egentlig er. Særlig har han opplevd at karateutøvere blir fullstendig utmattet etter et par minutter med shiai (konkurranse) eller intensiv randori.

Neil Adams er positiv til såkalt crosstraining. Man kan nemlig lære en god del om andre kampformer – både når det gjelder sterke og svake sider. Etter hans mening har like vel seriøse judoka en stor fordel fordi judo er en så å si komplett treningsform som krever hurtighet, bevegelighet, utholdenhet, styrke og teknikk i langt større grad en de fleste andre kampformer.

Når Adams ikke er udelt positiv til crosstraining i kampformer, kan det blant annet forklares med ferdighetene man tilegner seg i de ulike formene. Det blir lettere til at man kan litt om mye enn at man kan mye om litt, for å si det slik. Dette har mange fått oppleve på kroppen på kursene til Neil Adams. En god judoka kan enkelt og greit pakke sammen den beste crosstreining-utøveren dersom det dreier seg om ren bakkekamp.

Hvis jeg skulle driste meg ut i litt marxistiske termer, kan jeg si at basis bør være generell, men ikke så omfattende. Altså bør man få et godt og solid grunnlag, men ikke lære så mange teknikker at man ikke behersker de i det hele tatt. Overbygningen bør kanskje være mer ensrettet enn basis, men den må være langt mer omfattende.

Dette kan kanskje konkretiseres ved å se på hva en typisk judouøver lærer. Etter min mening går vedkommende ofte gjennom disse fasene:

  • Nybegynner 1: ukemi waza, nage waza, katame waza, randori
  • Nybegynner 2: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori
  • Videregående 1: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori, shiai, kata
  • Videregående 2: ukemi waza, nage waza, katame waza, shime waza, kansetsu waza, randori, shiai, kata, atemi waza, andre kampformer

Her ser vi at en vanlig judoutøver er innom de helt sentrale elementene i judo løpet av det første halvåret, mens det kan gå flere år før man har hørt om alle mulighetene man har i denne kampformen. Etter å ha trent judo i flere år, oppdager man gjerne at det finnes nærmest alle former for teknikker og utfordringer innenfor rammene av denne ene kampformen.

Geoff Thompson har skrevet mer enn 20 bøker om kampformer, crosstraining og selvforsvar. Han har selv 5. dan i shotokan karate, 3. dan i jujutsu og 1. dan i judo. Han har også trent med Rigan Machado som tilhører Gracie-familien, så han har mer enn nok bakgrunn for egne meninger om emnet.

Thompson sier at blant de beste utøverne i såkalt “mixed martial arts” har man stor respekt for judoka som Neil Adams – og for judo generelt. De beste utøverne i Gracie jujutsu, vale tudo, sambo og andre lignende kampformer reiser ofte flere hundre mil, for å høre på og trene sammen med folk som Neil Adams. Dette er utøvere som nærmest er superstjerner i konkurranseformer der man blander alle kampformer, men de regner Neil Adams for å være den ultimate ne waza-utøveren.

Geoff Thompson hevder at mye av respekten utøvere har for Adams også kommer som et resultat av den enorme statusen judo har blant disse folkene. Thompson mener at judo er en godt bevart hemmelighet i kampform-miljøer, men så å si alle som oppdager judo blir frelst.

Særlig mange blir overrrasket når de finner ut hvor hardt det er å trene judo. Geoff Thompson sier at dangraderingen i judo er den tøffeste han kjenner til, og at treningsformen er svært krevende på alle plan.

Det som tiltaler Thompson aller mest er like vel innstillingen til de judoka han har møtt. De har en ydmyk og beskjeden innstilling som virkelig setter den vanskelige kampformen de behersker i et flott relieff.

Related Posts
  • Thomas

    En interessant artikkel. Judo er virkelig en krevende sport som utvikler virkelig sterke/dyktige utøvere. Dog må jeg si at det blir en gedigen overdrivelse å beskrive Adams som den ultimate newaza-utøveren og å si at en god judoutøver slår den beste cross-traineren på bakken. Den newazaen som trenes i judo er definitivt glimrende i forhold til det å utnytte feil raskt som fy, men desverre er det etter min erfaring veldig store hull i generelle newazaferdigheter relativt til BJJ/MMA. Det å forholde seg til konsepter som guarder (både offensivt og defensivt) er for eksempel rimelig lite dekket i en vanlig judoklubb.

    Judo er glimrende i og med at du får smake både stående kamp og bakkekamp, men det er viktig å være ydmyk i forhold til det at reglene begrenser det man trener på.

  • Dette var nok litt ment som en hyllest til Neil Adams, en virkelig judolegende. Og, helt ærlig, er jeg ganske enig med deg. Tusen takk for en ydmyk og innsiktsfull kommentar 🙂