Hopp til innhold
100 vinnertanker – strukturert med moderne idrettspsykologi

100 vinnertanker – strukturert med moderne idrettspsykologi

Publisert: Oppdatert: Lesetid: 8 minutter å leseSkriv en kommentar

I 1998 skrev jeg en artikkel som het 100 vinnertanker. Det er stadig vekk helt umulig for meg å finne tilbake til den kilden jeg brukte, men jeg er sikker på at jeg leste det et eller annet sted – enten på nett (ja, det fantes internett i 1998) eller i et magasin (ja, jeg leste magasiner i 1998).

Lista er sannsynligvis inspirert av klassisk idrettspsykologi og trenerlitteratur fra 1980- og 1990-tallet. Noen av setningene nedenfor minner om det man kan lese i Terry Orlicks bok, In Pursuit of Excellence, men om kilden jeg brukte i 1998 faktisk hadde lest Orlicks bok, aner jeg ikke.

Uansett, så har jeg lært en god del om motivasjon og pedagogikk og psykologi siden 1998, og derfor tenkte jeg det kunne være en morsom øvelse å koble disse utsagnene til etablerte teorier innen idrettspsykologi. Nedenfor finner du altså alle de gamle utsagnene fra 1998 bevart, men organisert etter sentrale psykologiske idéer og teorier.

Sosial tilhørighet og lagkultur

(Selvbestemmelsesteorien (SDT) / sosial læring)

Mennesker utvikler seg best i miljøer preget av tillit, samarbeid og tilhørighet. I idrett handler ikke dette bare om trivsel, men det er faktisk en forutsetning for utvikling.

Utsagn:

  • Mine beste venner er blant de seriøse utøverne i klubben.
  • Jeg er alltid forståelsesfull overfor andre utøvere.
  • Jeg deltar i sosiale aktiviteter sammen med andre utøvere.
  • Jeg går inn for å bli likt av andre utøvere.
  • Jeg trener sammen med utøvere som er samarbeidsvillige.
  • Jeg gir positive og konstruktive råd til andre utøvere.
  • Jeg godtar råd fra andre utøvere.
  • Jeg hjelper andre utøvere dersom de ønsker det.
  • Jeg er interessert i saker som har med laget å gjøre.
  • Jeg liker å konkurrere og trene med venner.
  • Jeg liker å trene sammen med venner som samarbeider med meg.
  • Jeg liker at foreldrene mine er interessert i de aktivitetene jeg holder på med.
  • Jeg liker at venner utenfor min idrett er interessert i hvor bra jeg gjør det.

Trener–utøver-relasjon og læringskultur

(Trener-utøver-relasjon / autonomi)

God utvikling skjer i et samspill preget av tillit, struktur og medvirkning. Utøveren må både lytte og ta ansvar.

Utsagn:

  • Jeg spør treneren min om hvorfor ulike deler av treningen gjennomføres slik den gjør.
  • Så lenge jeg ikke kan bevise at det er annerledes, stoler jeg fullt og helt på treneren.
  • Treneren og jeg tar avgjørelser sammen.
  • Vanligvis gjør jeg det som treneren min foreslår.
  • Jeg lar treneren min få vite det dersom jeg er uenig i det som blir foreslått.
  • Hvis treneren foreslår noe nytt, gjør jeg alt for at det skal gå bra.
  • Jeg har bedt treneren om å fortelle meg om feil jeg gjør på tomannshånd.
  • Jeg liker at treneren forteller meg hvor bra jeg trener og konkurrerer.
  • Jeg liker at treneren kommenterer teknikkene mine hele tiden.
  • Jeg liker at andre utøvere legger merke til innsatsen min, og at de kommenterer mine prestasjoner.

Følelsesregulering og mental robusthet

(Selvregulering / mestring)

Evnen til å håndtere følelser og motgang er svært viktig for å kunne prestere jevnt og stabilt over tid.

Utsagn:

  • Jeg blir ikke sint dersom andre utøvere kritiserer meg.
  • Jeg kan sette en strek over sosiale tabber jeg gjør.
  • Jeg roer meg raskt ned dersom jeg blir frustrert på grunn av forhold som har med min idrett å gjøre.
  • Jeg lar ikke problemer med min idrett plage meg.
  • Noen ganger føler jeg meg irritert og har lyst til å trene alene.
  • Jeg blir ikke distrahert av forberedelsene til min motstander.
  • Jeg lar ingen forstyrre meg under oppvarmingen.
  • Jeg bryr meg ikke om hva motstanderne mine driver med.
  • Jeg blir ikke irritert på dommerne.
  • Uvanlige hendelser i forkant av konkurransen virker ikke distraherende på meg.

Læring, ansvar og growth mindset

(Growth mindset / intern kontroll)

Utvikling forutsetter at man tar ansvar for egen læring og ser feil som en ressurs. «Enten vinner vi, eller så lærer vi!»

Utsagn:

  • Feilene mine gjør at jeg kan trene bedre i framtiden.
  • Jeg godtar at jeg har ansvar for det som går galt med meg i min idrett.
  • Jeg leter etter forklaringer i stedet for unnskyldninger når jeg skal fortelle om mine prestasjoner på trening eller i konkurranser.
  • Jeg bruker erfaringer fra en konkurranse til å gjøre det bedre neste gang.
  • Jeg ser på alle konkurranser som en mulighet til å bli bedre.
  • Jeg streber etter å alltid gjøre det bedre på trening og i konkurranse.
  • Når jeg gjør det bedre i konkurranser, trener jeg enda hardere.
  • Jeg vil bli bedre på alle områder i min idrett – ikke bare på mitt spesialfelt.
  • Alle øvelser, treninger og konkurranser er en utfordring for meg.

Selvregulering, struktur og disiplin

(Zimmerman / Baumeister)

De beste utøverne kjennetegnes av struktur og orden i hverdagen, ikke bare høy intensitet på trening.

Utsagn:

  • Jeg liker å ha treningsopplegget klart lenge før sesongen begynner.
  • Jeg liker å ha et treningsopplegg som holder meg opptatt hele tiden.
  • Jeg møter alltid opp i god tid før trening.
  • Jeg drar aldri før treningen er ferdig.
  • Jeg hopper ikke over treningen selv om andre interessante aktiviteter dukker opp.
  • Jeg forteller sannheten når jeg beskriver mine treningsøkter.
  • Jeg diskuterer ikke saker som har med min idrett å gjøre hvis jeg ikke er sikker på at det jeg sier er riktig.
  • Jeg bryter ikke lagets/klubbens regler.
  • Jeg har alltid orden på treningsutstyret, og jeg har alltid rent treningstøy tilgjengelig.
  • Jeg vet alltid hvor treningsutstyret mitt er.
  • Det er viktig å passe vekten.
  • Jeg må sjelden hoppe over en treningsøkt på grunn av sykdom.

Målrettet trening og kvalitet i trening

(Ericsson)

Utvikling handler om kvalitet, fokus og detaljer – ikke bare mengde.

Utsagn:

  • Jeg forsøker å gjøre alt på treningen så godt som mulig.
  • Jeg legger vekt på detaljer i min idrett.
  • Jeg synes det er et viktig poeng for meg å tenke på detaljer i min idrett.
  • Jeg sørger for at treningen alltid er utfordrende for meg.
  • Jeg liker at alle treningsøkter er utfordrende.
  • Jeg liker at hver eneste treningsøkt gjør meg til en bedre utøver.
  • Jeg forstår det som skjer i min idrett enda bedre dersom jeg ser opptak på video i sakte bevegelser.

Indre motivasjon og idrettsidentitet

(Selvbestemmelsesteorien (SDT) / identitet)

Langsiktig utvikling krever at idretten oppleves som meningsfull i seg selv. SDT er en av mine faoritteorier, og her er autonomi, sosiale fellesskap og mestring sentralt.

Utsagn:

  • Jeg er veldig entusiastisk i forhold til min idrett.
  • Jeg er så entusiastisk som mulig i forhold til min idrett.
  • Idretten min er det viktigste jeg holder på med.
  • Jeg konkurrerer først og fremst for min egen del.
  • Jeg liker trening og konkurranse.
  • Jeg liker varierte treningsopplegg.
  • Jeg liker å vite hvilken progresjon og framgang jeg til enhver tid har i min idrett.
  • Jeg vil vite så mye som mulig om min idrett.
  • Jeg liker å reise i forbindelse med min idrett.

Mestringsforventning (Self-efficacy)

(Bandura)

Troen på egen evne påvirker både innsats, utholdenhet og prestasjon. For meg er også Bandura helt sentral i alle former for undervisning.

Utsagn:

  • Jeg kan gjøre det bra i alle konkurranser.
  • Hvis treneren min gir meg passende retningslinjer, kan jeg trene på egenhånd.
  • Ukjente idrettsanlegg har ingen innvirkning på mine prestasjoner.
  • Jeg føler aldri at jeg har en dårlig helse, og jeg har aldri smerter i kroppen.
  • Jeg har en del karaktertrekk som gjør at jeg er bedre enn andre utøvere.

Konkurranseforberedelse og mental trening

(Visualising / rutiner)

Prestasjon i konkurranse handler i stor grad om forberedelser – både fysisk og mentalt.

Utsagn:

  • Jeg planlegger konkurransene og forberedelsene i minste detalj.
  • Jeg har alltid en plan for hva jeg skal gjøre dersom noe går galt i konkurranser.
  • Jeg varmer opp alene.
  • Oppvarmingen inneholder elementer av det som skal skje i konkurransen.
  • Jeg er nervøs og spent før konkurranser.
  • Hvis jeg har problemer før en konkurranse, kan jeg alltid gjenvinne konsentrasjonen.
  • Jeg kontrollerer spenningen ved å se for meg hva jeg skal gjøre i konkurransen.
  • Jeg forbereder meg mentalt på selve konkurranseforløpet så ofte som mulig.
  • Jeg klarer å opprettholde konsentrasjonen gjennom hele oppvarmingen.
  • Like før kampen konsentrerer jeg meg om hvor bra jeg kommer til å innlede kampen.

Prestasjonsfokus og konkurransementalitet

(Mestringsorientering)

De beste utøverne fokuserer på innsats, gjennomføring og utvikling – ikke bare resultat. Mestringsfokuserte gjør det ofte bedre enn de utøverne som er fokuserte på å vinne.

Utsagn:

  • Jeg har realistiske mål for konkurransen.
  • Jeg fokuserer på forberedelser til, og i, selve konkurransen.
  • Jeg starter alltid kampene bra.
  • Jeg forbereder meg på å ta en tidlig ledelse uansett hva det måtte koste av innsats.
  • Jeg sparer ikke på kreftene til en eventuell sluttspurt.
  • Når jeg er sliten, konsentrerer jeg meg om den planen jeg har lagt opp til på forhånd.
  • Jeg gjør alltid mitt beste i konkurranser selv om jeg ikke har en mulighet til å vinne.
  • Jeg tenker bare på min egen innsats i konkurranser.
  • Desto viktigere en konkurranse er, jo morsommere er det.

Ytre motivasjon og anerkjennelse

(Ytre motivasjon)

Ytre faktorer kan forsterke innsats, men fungerer best i kombinasjon med indre motivasjon.

Utsagn:

  • Jeg har lyst til å vinne premier som viser at jeg gjør en innsats for min idrett.
  • Jeg har lyst til å lese om meg selv i aviser, blader og andre medier.
  • Jeg liker å oppnå gode plasseringer one.
  • Jeg liker å komme til finalen i alle konkurranser jeg deltar i.
Kilder

Det er mange, mange gode kilder knyttet til disse teoriene. Kontakt meg gjerne om du har spørsmål eller trenger tips om videre lesing.

  • Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. W.H. Freeman.
  • Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The “what” and “why” of goal pursuits. Psychological Inquiry, 11(4), 227–268.
  • Dweck, C. S. (2006). Mindset. Random House.
  • Ericsson, K. A., et al. (1993). Deliberate practice. Psychological Review, 100(3), 363–406.
  • Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Goal setting theory. American Psychologist, 57(9), 705–717.
  • Zimmerman, B. J. (2002). Self-regulated learning. Theory Into Practice, 41(2), 64–70.
  • Weinberg, R. S., & Gould, D. (2019). Foundations of sport psychology. Human Kinetics.
  • Nicholls, J. G. (1984). Achievement motivation. Psychological Review, 91(3), 328–346.

Skriv en kommentar

Skriv en kommentar